Trash Disco – Gi kidsa glowsticks

Nå gjør riktignok danskene i Transmission Low en relativt hederlig innsats på Trash Disco. Det svinger innimellom, men det hører også mest til unntakene. Problemet ligger i en overveiende stor mangel på noe så enkelt som innhold. Her er det altså mye form, sterkt inspirert av Klaxons og ikke minst Datarock. Skal man gi kidsa glowsticks eller musikk? Transmission Low virker som om de har satset mest på det første.

Delvis kommer de unna med det. De er helt sikkert kapable til å stelle i stand fest for sveiseblinde fjortiser på festival, men låtmaterialet blir så retningsløst at store deler bare glir ut i en ensformig og lettere ubestemmelig neonsuppe. Transmission Low snubler alt for ofte inn i et lettere ukledelig psykedelia-landskap, som igjen byr på en del irriterende synthoverdoser. De blir bare for smarte for seg selv.

Når de makter å legge vekk fascinasjonen for psykedelia og semi-avanserte taktarter, klarer de derimot å komme opp med et og annen høydepunkt. Låten Beautiful Black Angel kombinerer postrock, garagerock og til dels disco på en riktig så fengende måte, inkludert falsett-allsangpartier. Sånt er det vanskelig å trå feil med, noe de dessverre gjør alt for mye ellers på plata.

Transmission Low har tydeligvis satset høyt, men lander alt for mye på feil fot med Trash Disco. Og når det meste høres ut som slags nu-rave-pastisj, blir det vanskelig å ta det seriøst. Kan vi kalle det dansk postmodernisme anno 2009?