Komposisjoner skal tolkes, ikke bare gjenfortelles. Da får du musikk som utfordrer deg. Det var her de to foregående albumene strakk tålmodigheten til fanskaren til Tori Amos.
En vektlegging av piano, kjølige instrumenter og strykere viser hva Tori Amos absolutt er best til. De spennende Flavor og Curtain Call, er vakkert og kontemplativt fremført. Singelen Welcome to England og strenginstrumentene på Strong Black Wine holder nysgjerrigheten ved like. Det samme kan sies om Maybe California, som er en enkel, velkomponert popballade.
De mørke bassgangene og perkusjonen på Police Me leker seg i hodetelefonene, og albumets sterkeste komposisjon, That Guy, viser innflytelsen fra Kate Bush.
Mange vil nok se et problem i alt det halvferdige fyllstoffet som skygger for høydepunktene. Amos eksperimenterer fremdeles, men ikke like fantasifullt som tidligere, og flere av låtene når ikke nye høyder.
NB: Tori Amos besøker Sentrum Scene mandag 21. september.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…