Little Moon – Slett ikke verst

Stemmen og pådriveren bak et av 90-tallets store band, Grant Lee Buffalo, har med sitt femte soloalbum levert et gjennomgående godt album som likevel ikke beveger seg nevneverdig bort fra den etter hvert opptråkkede musikalske stien Grant Lee Phillips tråkket opp med sine tidligere soloalbum eller Grant Lee Buffalo for den saks skyld.

Men han høres besynderlig lykkeligere ut enn han har gjort tidligere. Gladpop er det fremdeles ikke snakk om, men låtene er betraktelig lysere stemt og flyter nærmest forfriskende av gårde. Åpningslåten Good Morning Happiness er såpass ”enkel og trivelig” (og innmari fin) at den ikke burde ha noen problemer med å bli spilt på diverse radiostasjoner. Om den blir radiospilt er for så vidt en helt annen sak.

Ellers er det svært mye annet positivt å si om låtutvalget på Little Moon. Den medrivende Buried Treasure, den pianodrevne Strangest Thingog den svært så Grant Lee Buffalo – aktige avslutningen The Sun Shines On Jupiter kommer nærmest klassikerstatus. Ellers er låtene greie nok, uten at de helt greier å heve seg over gjennomsnittsnivået. Videre skorter det litt på variasjon i uttrykket. Det pøses på sedvanlig vis på med strykere og akustisk instrumentering og man savner nesten litt el.gitar og rockeballer her og der.

Likevel føyer Little Moon seg fint inn i rekken av finfine utgivelser fra Grant Lee Phillips, men det lille ekstra som kunne hevet albumet noen hakk til, er dessverre ikke til stede.