Beauty In Aggression – Tøffe tak

Lucky Lew redder neppe rocken med Beauty In Aggression. Man har liksom hørt det før. Rock & roll med sylskarpe og knivskarp vokal riff og med klare røtter i sytti- og åttitallets hardrock, hovedsakelig av den amerikanske typen, har man unektelig hørt før.

Det som skiller Lucky Lew fra sine kolleger er den klokkeklare og ekspressive vokalen til Villa:K (eller Katrine Stavnes som hun heter på fritiden) og låtskriver M. Barillions teft for de gode rocklåtene. I tillegg avleverer han på rekke og rad gitarriff man riktignok har hørt før, men som likevel sitter som et skudd.

Og valget av Sylvia Massy (Foo Fighters, Bjørk, Johnny Cash, Animal Alpha) som produsent synes også å være et ypperlig valg. Her får melodiene og musikerne godt med spillerom og vokalen til Villa:K kommer godt frem i lydbildet.

Alt er riktig nok ikke bare fryd og gammen. Etter hvert blir det litt for mye resirkulering av låtmateriale. Noen av låtene blir i overkant for like og riffene mister litt av interessen etter hvert som variasjon i takt og tempo blir mangelvare. I tillegg må det nevnes at tekstene ikke er overvettes interessante og det glipper litt på engelskuttalen nå og da. Likevel virker det som om Lucky Lew er på riktig spor og vel så det med Beauty In Aggression.

Selv om albumet har sine småfeil og mindre bra partier går det ikke an å bli noe annet enn revet med og positivt overrasket av bergensbandet