The Big Show – Mye hverdag, lite helg

Han har hold på en god stund, den godeste Stephen Simmons. Den relativt unge herremannen fra Woodbury, Tennessee, og nå med base i Nashville, har gitt ut album siden 2001, da han debuterte med utgivelsen The Superstore. Siden har han gitt ut kritikerroste album jevnt og trutt og The Big Show er Simmons åttende utgivelse.

Med kristen bakgrunn og pliktig oppmøte på søndagsgudstjenestene er det klart at dette ikke er lystige saker det Simmons bedriver med- verken musikalsk eller tekstlig. Det går i (b)rusten kjærlighet og triste mennesk skjebner. Mye hverdag og lite helg med andre ord.

Musikalsk er det mye nedstrippet og flott og trist folk . Kun unntaksvis tar han med bandet, bestående av musikanter med rikholdig og riktig kred på cv-en (guttene og jenta har jobbet med folk som John Prine, Sheryl Crow og The Jayhawks), med på tur med rocketoget. For platekjøpere med sans for artister som Steve Earle og ikke minst Ryan Adams anno Heartbreaker og Gold-perioden bør få fot av Stepen Simmons og The Big Show.

Han leverer varene og vel så det. Han skriver glimrende låter og synger passende twangy og hjerteskjærende (igjen tenk Ryan Adams). Men med tyve låter- riktignok ikke lange- kan det bli i overkant mye tristesse. Det er heller bikke alle låtene som holder mål og med så mange låter blir det til tider vanskelig å holde fokus både for utøver og lytter. Litt redigering hadde med andre ord gjort seg. Men du verden: Feiende flott for det.

Stephen Simmons spiller i Oslo 15. og 16. mai:
15. mai – Per på Hjørnet
16. mai – Cafè Mono ( support for Pete Molinari)