«Janis Joplin» til Norge

Tekst/foto: Tove Andersson

Fremdeles er det noen som ikke kjenner til fyrverkeriet med løvemanke og Janis Joplin-stemme, men hun er som tatt ut i fra en film og har sannelig både spilt hovedrollen i musikalen Love Janis og Sadie i filmen Across the Universe. På albumet Love to beg kan man bli kjent med musikken.

– Jeg spiller bluesbasert musikk, men det kalles «cockrock», sier hun og slipper med det å bli karakterisert med ordet språkviter Helene Uri hater, men det er likevel ingen tvil; Dana Fuchs er ei dame med baller.

På konsertene kan man observere menn stå som klirrende ølflasker, jenter med skrik malt over hele ansiktet og bestemødre som stolt tindrer over kvinnekraften disse damene koker sammen. Som tatt ut i fra en Woodstockfilm med Peace & Love, en vakker, beskjeden kvinne backstage og et virvlende kraftsenter på scenen.

Allerede som tolvåring var den lyse jenta med i gospelkoret i en afro-amerikansk kirke i Florida. Oppveksten i var preget av musikk, med Ray Charles og Hank Williams, men jenta fra småbyen i Florida reiste til storbyen og fikk kjenne det harde livet på kroppen. Søsteren, som begikk selvmord, har forårsaket et dypt savn, men tragedien rammet igjen da broren nylig døde av kreft etter noen ukers sykeleie.

– Jeg var der da han fikk beskjeden fra legen og jeg var ved hans side den dagen han gikk bort, forteller hun fra scenen – og derfor føler jeg med dere, vår smerte er felles, sier hun og viser at hun mener det. Et vilt og uhemmet sceneshow suger publikum inn i energien.

De personlige tapene har gitt henne et enda mer raspende og rått uttrykk, samtidig som hun utstråler en indre varme og følsomhet, både fra scenen og i nærkontakt med sitt publikum. – Det er jeg som skal takke, sier hun og gir autografer og lange klemmer til en kø av – stort sett modne menn.

Da hun ble 21 fikk Dana se en film med Otis Redding. Hun begynte å lengte etter og uttrykke seg like sterkt. På sitt siste album nærmer hun seg med en het coverversjon av ”I’ve been loving you too long”. Med sin raspende og fyldige stemme, som vibrerer i øret, når hun under huden på tilhørerne. Selv om hun er best på sitt mest inderlige, er hennes versjon av Zeppelin-klassikeren ”Whole lotta love” verdt hele billettprisen – og husk: du får en klem og kanskje et kyss på kjøpet. Sjangeren er blues, R & b, soul og country, altså fuchs-rock, med ”h”.