Siljes supre 2011-lister
Først av alt vil jeg før jeg presenterer listen min, benytte sjansen til å beklage så mye. I år vil dere nemlig ikke finne et eneste skandinavisk innslag på min liste, og jeg aner ikke hva dette skyldes. Jeg lover.
Allikevel er det med stolthet jeg legger fram listen min. Kanskje er det bare jeg som er sær, men denne listen er faktisk et helhjertet forsøk på å virkelig saumfare det som finnes der ute. Det har i hvert fall gitt meg masse ny godlyd på øret – godlyd som jeg varmt anbefaler videre til Panoramas lesere.
ALBUM:
1. Earth – Angels of Darkness, Demons of Light 1
Minimalistisk, post-apokalyptisk og seigt. Earth leverer i år som foregående år, kvalitet i form av stemningsfull instrumental drone. Skiva er bare første del; ved en uviss dato i 2012 er Angels of Darkness, Demons of Light 2 ventet å komme ut. Noen vil kanskje kalle Earth post-rock. Andre Earth-fans har kanskje fortsatt samarbeidet med Kurt Cobain friskt i minne, og nekter å gi slipp på stoner rock-klassifiseringen.
Selv ser jeg Angels of Darkness, Demons of Light 1 som årets desidert sterkeste album, og Earth som et band som hele tiden lykkes i å evolvere seg.
2. Wilco – The Whole Love
Det er absolutt ingen overraskelse at Wilco nesten nådde toppen på julegrana i år. Som alltid er det kvalitet på høyeste nivå fra gutta i Wilco. 
Gjennom The Whole Love blir lytterne møtt med en ærlighet, sårbarhet og en energi som gjør at Wilco er denne plassen ærlig fortjent.
3. Stephen Malkmus & The Jicks – Mirror Traffic
Det er lenge siden vi har hørt fra Pavement, og nettopp derfor blir savnet desidert mindre med Mirror Traffic. Som alltid er Malkmus en artist som setter kvalitet høyt, og som i tillegg er en ener på sin gitar. Men helt Pavement blir det dog ikke.
4. Algernon Cadwallader – Parrot Flies
Dette energiske bandet spiller hovedsaklig konsertene sine i små kjellere, men Parrot Flies er alt annet enn innestengt. God gitarmusikk som passer utmerket om sommeren, men også året rundt.
5. Mock Orange – Disguised As Ghosts
Dette er en så utrolig upbeat, poppete og unik skive, at jeg hele tiden tar meg selv i å tenke hvorfor i all verden ikke Mock Orange er mer kjent enn de er. Men det er så fint å tenke på at sånne artister og skiver som dette kan ligge å glimte som gull på havbunnen; uoppdaget, og som en skatt for de som oppdager den.
6. The Mountain Goats – All Eternals Deck
Gjennomtenkte tekster i frisk innpakning. The Mountain Goats høres mye ut som etableringsfasen på begynnelsen av 90-tallet, men de har droppet lo-fi-lyden til fordel for et mer blankpolert lydbilde. Resultatet er slett ikke verst.
7. Moonface – Organ Music Not Vibraphone Like I’d Hoped
Selv om musikkgeniet Spencer Krug heller ville ha tak i en vibrafon som han ville skulle dominere hans nyeste utgivelse, funket det visst utmerket med orgel også. Bare hør selv!
8. Boris – Attention Please
Det kvinnelige bandmedlemmet i Boris; Wata, står for første gang i spissen hos det japanske eksperimentelle hardrockbandet. Og det er nok også første gang Boris noen gang har touchet innom popsjangeren. Forhåpentligvis blir det ikke siste gangen heller.
9. And So I Watch You From Afar – Gangs
Irsk instrumental rock hvor alt det energiske og eksplosive fra debuten er godt bevart.
10.Little Kid – Logic Songs
Den unge kanadenseren Kenny Boothby står bak enmannsbandet Little Kid, og Logic Songs ble kun utgitt i utrolige 60 eksemplarer – på kassett! Lyden av tog og den unge mannens spinkle stemme skaper en utrolig eufori.
LÅTER:
David Lynch – Crazy Clown Time
Barn Owl – The Darkest Night Since 1683
Battles – Ice Cream (feat. Matias Aguayo)
Panda Bear – Tomboy
Wilco – Art of Almost
Earth – Old Black
Death Cab for Cutie – You Are a Tourist
Thurston Moore – Orchard Street
Wolves in The Throne Room – Astral Blood
Tom Waits – Bad as Me
