Tidenes musikkrettssaker

I disse dager starter rettssaken om eierskapet til Bob Marley-låter som No Woman No Cry, Positive Vibration og Rat Race. Panorama benytter anledningen til å hoste opp en topp-tre-liste over tidenes musikkrettssaker.

Krangelen mellom de ulike plateselskapene er ikke akkurat i Bobs rastafariånd, men som kjent varer dansen rundt gullkalven mye lengre enn kalvens liv. Og få steder danses det mer enn i musikkbransjen.

Vi kommer nok til å vente en stund på det endelige svaret på hvem som «eier» reggae-låtene. I mellomtiden kan vi kan se frem mot den mer spektakulære rettsaken om at Michael Jackson ble drept fordi noen ville tjene mer penger på en død Michael enn en levende. Og ikke minst tvistene rundt at man finner bevis for Paul McCartneys død i 1969 hvis man spiller Revolution 9 baklengs. De to sistnevnte kan bli pallkandidater til vår liste, men enn så lenge velger vi disse:

George Harrison vs. The Chiffons

Harrisons største hit-låt My Sweet Lord fikk enda flere uker i rettsalene enn på hitlistene, og endte med en bot på 587.000 dollar. Men som dommeren sa: «det er ikke helt sikkert Harrison har kopiert med overlegg, men dette er i bunn og grunn samme låt som He’s So Fine av The Chiffons.»

Originalen:

George Harrisons “kopi”:

 

Johnny Cash vs. Gordon Jenkins

Hvorfor ikke Cash krediterte riktig her er ukjent – for dette er så likt som det kan bli. Dommen ble i alle fall 75.000 dollar i Cash sin disfavør.

Bedøm selv:

 

Folk flest vs. Warner Music Group

Hvorfor droppes ofte den engelske språkverdens mest populære sang, Happy Birthday To You, i kommersielle sammenhenger? Fordi Warner påstår at de eier den. Hvorfor eier Warner en sang som ikke er skrevet av noen? Fordi de tjener et par millioner dollar i året på royalties.

Denne saken har vært innom rettsalene flere ganger, uten at vi kjenner til noen fellende dommer om eierskapet. Men ryktet på gata sier at du blir saksøkt for 30 millioner om du prøver å gjøre som Warner: tjene penger på denne sangen som er forfattet av folket.