Creedence! Creedence! Creedence!

Young Fogertys på Aladdin Scene i Halden 2.april 2026

Det er vel lite som er bedre enn Creedence Clearwater Revival når det kommer til stykket? De var allment likt (i hvert fall på bygdene), og hadde låtskriverkvaliteter utenom det vanlige i John Fogerty. De hedret både country og blues ved å gjøre strålende coverversjoner av flere opp gjennom årene, og videreførte denne lidenskapen til den amerikanske musikktradisjonen i sine egne låter.

Selv oppdaget jeg ikke Creedence på alvor før jeg ble dratt inn på Krøsset nær Akerselva en påskekveld Young Fogertys skulle gå på scenen. Jeg hadde ikke forstått essensen av Creedence før bandets vyer og kvaliteter ble strålende formidlet av de tre norske rockerne. For er det noe disse gutta kan, så er det kulturformidling – det har de drevet på med i mer enn to tiår! Ikke bare som disipler av Creedence, men også som medlemmer av orkestre som Kvelertak, Black Debbath, The Mormones, El Cuero, Kosmik Boogie Tribe, El Doom & The Born Electric, Shit City m.flere. Det har medført at man lar seg overbevise når de kjører i gang med sitt sett, og noen har også sågar uttalt at de er et bedre(!) band enn originalen!

Akkurat det utsagnet får andre felle en dom på, men at de er ett av landets beste coverband hersker det ingen tvil om. Låtene er blant rockhistoriens beste låter, og de tre på scenen er mestre på sine instrumenter: Morten Mormone spiller bass som om livet står på spill, Håvard Takle Ohr får trommespillet til å se lekende lett ut, og Ole Petter «Ollis» Andreassen er en gudegave til seksstrengeren.

Det nær 100 sjel sterke publikummet i salen får det de ønsker seg; Creedence formidlet med sjel, kjærleik og særpreg. For det er særpreget Young Fogertys tar med seg inn på scenen som gjør de til et like sterkt coverband som Young Neils med deres feiring av Neil Young. Jeg føler bandet klarer å gi sin egen tolkning av disse legendariske sangene, og det sier ikke rent lite. Det jobbes hardt og vi hører hele den amerikanske låttradisjonen i musikken: country, blues, soul og boogie.

I tillegg er den varme humoren til bandet sterk nok til å få oss til å flire flere ganger. Den faste spøken med introduksjonen av Håvard Takle Ohr som Paul Stanleys sønn Frank kommer selvsagt før han leder bandet inn i «Up Around The Bend», og Ollis’ motvilje for å synge «Cotton Fields» blir en sparring med salen der publikum står for sangen (ledet av både Ollis og Morten). Førstnevnte griper for øvrig allerede tak i publikums allsang på første låt, og jobber gjennom hele konserten med inspirert mellomprat, og er dirigent for allsangen (som virkelig får fart utover i settet).

Creedence Clearwater Revival var alltid et band som både hentet frem egne sanger og inspirerte coverversjoner, men det endte opp som låter fra samme kanon siden bandet ga låtene sin egen signatur uavhengig hvem de var skrevet av. Det gjør jo Young Fogertys også og derfor er det deres låter vi hører denne kvelden selv om de egentlig tilhører Gladys Knight & The Pips, Screamin’ Jay Hawkins, Creedence selv og mange flere. Når de avslutter konserten med det Ollis kaller nasjonalsangen – «Have You Ever Seen The Rain» er det et perfekt punktum for kvelden.