Scroll To Top

Posts by Bjørnar Hjellen

Cease To Begin – Store følelser

Band of Horses skuffer ikke på sitt andre album. Cease To Begin er blant årets sterkeste utgivelser. ...

Graduation – Kanye uten krutt

Kanye Wests ”utdanningstrilogi” har bestått av to gode plater, College Dropout og Late Registration. På hip hop-virtuosens tredje album, Graduation, makter han ikke å holde den samme høye kvaliteten. ...

Fornøyde med deltagelsen

Landsfinalen i The Global Battle Of The Bands ble arrangert i Oslo på søndag. Maika er et av banda som mener at deltagelsen har skaffet dem nye tilhengere. ...

Get Used To It – Frem fra fortiden

De fleste hadde glemt The Brand New Heavies, før de ikledde seg fortida på Get Used To It. Det kan berge framtida til de tidligere acid jazz-heltene. ...

Keys To The World – Farefritt farvann

Den tidligere The Verve-vokalisten Richard Ashcroft leverer et jevnt album, men makter ikke å begeistre på Keys To The World. ...

Every Little Piece – Hell følger opp

Every Little Piece er en god oppfølger fra Thom Hell, som ga ut et av de fineste norske albumene i 2004. ...

The Collection – Et tverrsnitt av Morissette

The Collection er en utgivelse som i stor grad makter å samle trådene i Alanis Morissettes karriere så langt. ...

We Found The Beach, Where Is The Ocean? – Glad professor-pop

Bergensbandet Professor Pez sjarmerer med naiv og lunefull pop på sin andre langspiller, We Found The Beach, Where Is The Ocean? ...

Strålende Sigur Rós

Sigur Rós spilte på hele følelsesspekteret da de leverte en perfekt regissert konsert i Oslo Konserthus onsdag kveld. ...

Back In Paris – Forfriskende familieidyll

Back In Paris sjarmerer med umiddelbare låter og høy feel good-faktor. Superfamily burde imidlertid laget flere av dem før de albumdebuterte. ...

Late Registration – Ny magi fra Kanye

Amerikaneren Kanye West gjør lite galt på Late Registration, oppfølgeren til et av fjorårets mest omtalte hip hop-album. ...

Discosis – En liten lykkepille

Et nytt ord har fått plass i mitt vokabular: Discosis. Definisjonen er spektakulær, upretensiøs moro og 17 sterke låter. ...

Kall det drømmende chill out i kjærlighetens tegn, eller programmert lidenskap med lav hvilepuls. Det er uansett fordømt bra. ...

Sleepwalking – Middelmådig søvngjenger

Velprodusert, men uinteressant. Rett og slett en plate du klarer deg uten. ...

Big World Small World – Lekker vellyd fra produsentduo

Dette er produsentene, samt platearbeiderne Rob Smith og Ray Mightys fjerde album, om man inkluderer bidraget til DJ Kicks-serien i 1998. Laidback triphop og stilsikker mainstream house er ingrediensene. Og det har du hørt før, selvfølgelig. ...

Greatest Hits Shining Like A National Guitar – Stor som liten

En samling av Paul Simons beste låter er ikke bare musikkhistorie, det er også er også en manifestasjon av det som fremdeles bor av kvaliter i denne artisten i dag. ...

This Is Illumination – Variert og god houseutgivelse

Det ambiente varieres med funky house i et stilrent og velprodusert album fra duoen Per Martinsen og Nicholas Sillitoe. Oppskriften og ingrediensene er velkjente, og det fungerer. Selv om duoen ikke helt innfrir forventningene.

The Greatest Hits – Sliter med datostemplingen

Som samling er dette Whitney Houstons største hits samlet på ett brett. Uten tvil. Men det er samtidig et tankevekkende klisjèfylt og uinteressant gjenhør med noe av det mest svulstige hun har gjort, og der har ...

Six Modular Pieces – Kaldt og lekkert!

Appliance tar stort sett langsomme skritt inn i det minimalistiske og mer neddempete, mørke melankolske landskapet. ...

Wool – Behagelig vindmøllepop

Mitt første møte med denne nederlandske gruppen var albumet In The Dutch Mountains fra 1987. Da var Nits eksentrisk og lekende popmusikk. ...

Sun – Deilig!

Det har gått nesten fire år siden trioen Ephemera debuterte på BMG med albumet Glue. Siden den gang er samarbeidet med plateselskapet historie, og på eget selskap ser nå Sun omsider dagens lys. Et album som ...

The Sophtware Slump – Enestående

Grandaddy er egentlig Jason Lytle som både er låtskriver og har produsert The Sophtware Slump, oppfølgeren til bandets første album, Under The Western Freeway. Han har samtidig levert en av de få platene man føler det ...

Cue’ – Helt unødvendig

Litt deilig å konstatere at svenskene faktisk kan lage dårlig popmusikk. Cue' er nemlig et langt intetsigende gjesp fullt av likegyldigheter. ...

Soundtrack For Life – Fra Toronto til Bagdad Café

En elektronisk og variert debut fra kanadiske Austin "A:xus" Bascom. En debut bestående av acid jazz, funkelementer og dyp house som til tider svever forførende i ambientlandskapet. I sånt selskap blir den kanadiske ishockeyligaen omtrent like ...

Soul Organic – Organisk, men nyskapende?

Hil St. Soul er britisk og melodiøs soul. Nå om dagen blir sånt gjerne kalt autentisk så lenge man ikke bruker samples, rap eller andre produksjonstriks. Gjerne for meg, men når ord som nyskapende blir brukt, ...

‘Til We’re Dead – Melankolsk popdebut

Trioen Eskobar er blitt omtalt som vårens svenske debutanter. Av svenske aviser, riktignok. Med sin melankolske og melodiøse gitarpop er de alt annet enn et ubehagelig bekjentskap også for norske ører. ...

Tundra – Ujevn solodebut

Anneli Drecker står for så vidt støtt på egne ben uten hovedmakker Nils Johansen i Bel Canto. Så støtt at det til tider blir som en seiltur uten vind. Eller som å leke russisk rulett med en uladd ...

United States Of Mind – Retro med baller

Svenske Covenant debuterte i 1994 med Dreams Of A Cryotank. Det nye albumet gir deg elektroniske assosiasjoner til band som Kraftwerk, Underworld og åttitalls gothrock. Summen av dette skulle bli (trekk pusten) retrospektiv, industriell technorock.

Lucia (International Version) – Små endringer

Velvet Bellys Lucia slippes nå på markedet i en såkalt International Version. Det innebærer egentlig ikke annet enn nytt cover, ny remiks av Easy og en tolkning av Kate Bush-låten The Man With The Child In ...

Bloodflowers – Gammel lyd men mindre magi

Trilogi? Hvilken trilogi? Bloodflowers hevdes å være Robert Smiths tredje og avsluttende del av en tredelt trilogi som ble påbegynt med mesterverket Pornography i 1982, fulgt opp med Disintegration i 1989 og nå altså avsluttet i ...

Kast Alle Papirene – DeLillos på skinner

Det er mange år og album siden livet var en liten dings. Eller klump, for den saks skyld. Etter å ha hørt DeLillos siste album Kast Alle Papirene greier jeg ikke helt å fri meg fra ...

Karoshi – Mørk, vanskelig og vakker

Salaryman er egentlig den japanske betegnelsen på den litt grå sliteren som like trofast dag etter dag stempler inn klokka ni og ut igjen klokka fem. Det er lite ved Karoshi som får deg til å ...

Midnite Vultures – Kreativ utblåsning

En mer tilgjengelig og lekelysten Beck Hansen åpenbarer seg på Midnite Vultures. Et album der han flørter hemningsløst med gammel Prince, hip hop og soul. Geniet har tatt seg en upretensiøs pust i bakken. Resultatet er ...

So… How’s Your Girl? – Danner skole

Bak dette gruppenavnet skjuler duoen Nathaniel Merriweather og Chest Rockwell seg. Alias Dan The Automator og Prince Paul. Uansett: De har levert et megatonn av en plate. ...

Vertigo – Vellaget vellyd!

Vertigo er duoen Groove Armadas andre album. En duo som holder seg stilrent innenfor den mer kommersielle delen av housesjangeren, men som også inkluderer disco, funk, og jazz. ...

Rave Un2 The Joy Fantastic – Velkommen tilbake!

Det er en stund siden det knyttet seg spesielt høye forventninger til utgivelsen av et nytt Prince-album. Strengt tatt har vel denne uforutsigbare, og til tider geniale mannen ikke levert et anstendig album siden The Symbol-platen ...

Snowbug – Vakkert og voksende

Dam-du-di-dam... High Llamas suller seg lett og lekende av gårde i sin småsurrealistiske verden bestående av tromboner, xylofoner og strykere på Snowbug. Her finnes ingen intensjoner om å løpe for å rekke bussen. Det går jo ...

Here We Go Then, You And I – Ja…? JA…

Mortens Abels karriere etter The September When har vært preget av heller varierende utgivelser. Om de nå gikk ut under navnet Peltz eller det var hans egne soloplater, har magien fra September Whens dager uteblitt. På ...

Wonderful – Nostalgitripp med Madness

Som de fleste har fått med seg er Madness tilbake på comeback-toget. En togtur Eurythmics, Culture Club og Nik Kershaw har kjørt uten videre kunstnerisk hell. Det fungerer likevel bedre enn fryktet på denne nostalgitrippen, som ...

The Best Of Manfred Mann’s Earth Band Re-Mastered – Mest for fansen

Manfred Mann har en karriere som spenner seg tilbake til årene før skuddene i Dallas. Han har fått med seg Vietnamkrigen, månelandingen, Monica Lewinsky og Tony Blair. Likevel holder han på fremdeles. Man kan saktens lure ...

Astrodome – Gi meg en Budweiser!

Home Groan spiller rock'n'roll med amerikanske folkrock undertoner. Astrodome formelig damper av dårlig amerikansk øl, tequila-ensomhet og inneholder noen av de beste låtene jeg har hørt på en norsk plate på en stund. ...

Pickled Eggs & Sherbet – Vellykket dugnadsprosjekt!

Dugnad kan være kjipe greier. Resultatet blir da heller ikke alltid spesielt vellykket. Livslange vennskap kan settes på mang en hard prøve når tapetet ruller av allerede under innflyttingsfesten. ...

Peace – Fredfullt ,men kjedelig

Det er ikke alltid like enkelt å vite når man skal gi seg, kaste inn håndkleet og si takk for seg. Spør bare Ben Johnson. Annie Lennox og Dave Stewart vinket farvel etter et suksessrikt tiår ...

Maniacs Panics And Crashes – Kvalitetdebut fra Bergen

Gitarpop med røttene solid forankret i 60-tallet er ingrediensene i bergensbandet Logikals debutalbum Maniacs Panics And Crashes. En velbrukt oppskrift, men Knut Aafløy og Logikal unngår likevel stort sett klisjè-fellene. ...

Afterglow – Like kjedelig som coveret!

Stakkars Dot (for et navn!) Hun er jo så flink. Jeg mener det. Skriver alle låtene selv, og er sikkert ikke verken dum eller umusikalsk. Jenta trakterer nemlig flere av instrumentene på platen. Synger rent og ...

Ostmoe – Debutant med høy 70-tallsfaktor

Ostmoe er egentlig enstbetydende med den 30-årige musikeren Thorleif Østmoe fra Langhus som nå har tatt steget fullt ut og gitt ut sin debut-CD. Et prosjekt der han gjør han alt selv, fra å skrive låter, ...

Ostmoe – Debutant med høy 70-tallsfaktor

Ostmoe er egentlig enstbetydende med den 30-årige musikeren Thorleif Østmoe fra Langhus som nå har tatt steget fullt ut og gitt ut sin debut-CD. Et prosjekt der han gjør han alt selv, fra å skrive låter, ...

I Want It All – I am a gangstanigger (I think…)

Warren G har forbarmet seg over oss og gitt verden en ny rap-plate. Vi tar imot med åpne armer og dypfølt takknemlighet. Akkurat det vi trengte nå, en rapper som får selveste Will Smith til å ...

Where I Wanna Be – Åleglatt r&b

Donell Jones tilhører, for oss nordmenn, den uoversiktlige r&b-sjangeren. Her finner vi artister som svært ofte aldri når utover det svarte amerikanske markedet. Om Jones skal ha noe håp om å nå over Atlanterens skummende dønninger, ...

The Bop Apocalypse – Swinging trip-hop?

Trip-hop mikset med storbandjazz og plain rock er det som møter deg når du setter på The Bop Apocalypse. Smock! Det sitter som et skudd, og du er plutselig henført til Massive Attack og Glenn Millers ...