Blues av en annen verden

(Garage – Ole Blues, Bergen – onsdag 28 april 2004)
Foto: Jean Cena

Det var nok ikke så veldig mange av de oppmøtte som visste hva de gikk til da Garage ble halvveis fylt opp sent onsdags kveld. North Mississippi Allstars har nok ikke det største navnet her til lands. Likevel vil det nok gå gjetord om den opptredenen de tre guttene viste i den mørke kjelleren.

Sjelden har scenen på Garage passet et band så bra som denne gangen. Det var den perfekte setting for et band som skulle gi publikum fullstendig hakeslepp. North Mississippi Allstars kombinerer blues med rock `n` roll på en ypperlig måte. Seige blues riff som går over i god gammeldags rockekstravagansa. En perfekt kombinasjon skulle det vise seg.

Gitargud
Vokalist og gitarist Luther Dickinson viste seg å være en virtuos på seksstrengeren. Gang på gang gikk riffene hans over i helt ville soloer, gjerne to til tre stykker i samme låt. Normalt sett ville dette fort bli kjedelig og ensformig, men ikke med Luther på gitaren. Mannen viste et repertoar og en variasjon som få tør å drømme om. Helt fantasisk var det, og publikum mistet munn og mæle. Det er ikke ofte en ser blues bli spilt med v-gitar. Kan gitar spilles bedre i dag? Kan vanskelig tenkes. Og når han i tillegg hadde en stemme som virkelig var bluesen verdig er det bare å bøye seg i andektighet.

Soulpower
Bassist Chris Chew var en bamse, kanskje den største bassisten som har satt sine ben på Garage, men han kom ikke til kort av den grunn. Var Luther Dickinson bra på gitaren så kom ikke Chew langt etter i sin traktering av bassen. Rytmer som tvang publikum til dans pulserte ut i lokalet. I tillegg tilførte mannen soulpower til konserten med sin stemme og kroppsbeherskelse. Det var en fryd å se han bevege seg til rytmene mens gullet glinset i munnen hans.

Trommis Cody Dickinson slipper heller ikke unna i denne sammenheng. Også han imponerte med en voldsom kontroll på slagverket. Soloer og taktskifter satt som et skudd. Og kanskje mest imponerende av alt; han spilte orgel samtidig som han spilte trommer, en arm på hvert instrument, rett og slett overveldende tøft.

Vaskebrett
North Mississippi Allstars blendet publikum i godt over nitti minutter med ultrafengende og drivende musikk fra sine tre plater. Og da en trodde det hele var slutt så kom Cody fram i lyset med et forsterkerkoblet vaskebrett og spilte så det knitret i salen. Luther fant plassen bak slagverket og ga rytmer sammen med bassist Chew. Det hele var bare pur rock `n` roll! Fantastisk kult.

Bandet fra sørstatene eide publikum fra start til mål, ikke bare med en blendende musikalsk prestasjon men også med sjarme og kjemi, særlig fra bamsen Chew. Tilbakemeldingen fra publikum var ikke til å ta feil av, dette var Ole Blues` høydepunkt så langt. Bandet gledet seg til å komme tilbake, det er de ikke alene om. Suverent!