Scroll To Top

Posts by Dag Yngve Dahle

Outcast – Når angst blir til jubel

Noen ganger bremser virkeligheten så hardt at det hviner langs nervene og du tenker, faen, faen så få som danser i dette nabolaget. ...

Zebra Knights – Lekestue

22 år gamle Jon Kristian Furuheim må være en talentfull kar. Han har nemlig lekt seg fram til en original og finurlig flott elektronikaplate fra sitt eksil i Japan. Der Päronsoda blir forutsigbare, overrasker Safariari stort.

Aaah… – Rep-øvelse

Engasjerende lyd og tung teknogroove, men til tider vel repeterende og monotont. Slik framstår elektronika-trioen John Storm N Da Kid på singelen Aaah.... ...

Pink Evening (Sound Me Off…) – Om Wilco kom fra Sverige

Inspirasjonene har sjelden vært tydeligere: Den lett popete varianten av amerikansk alt-country med mer Fender enn steelgitar og munnspill. Altså The Jayhawks, Calexico og særlig Wilco. Dermed burde vel svenske David & The Citizens være et ...

Mørketid – Kjernekraft

Fete glis bredte seg i rommet mens øl raste gjennom kjeften og vi kjente tydelig "den umiskjennelige dufta av rein sprit og skitne hurpa". Og det ble en legendarisk kveld. To år etter er Tungtvann-festen i ...

Goddess In The Doorway – Funken som forsvant

Aldrende menn makter sjelden å være hippe. Mick Jagger skal ha ros for at han ikke prøver å være det. Han henter ikke inn dyre produsenter for å få tidsriktig lyd, men satser på det han ...

Desember – Nydelig record noir

Du kjenner følelsen. Når svale sommerstunder blir til slapsete høstdager med vannrett regn og vind langs ryggraden. Dager og kvelder da vi søker til lune kafeer stinne av øl eller kryper sammen i leilighetene våre. Da ...

Birdie består av Deborah Wykes and Paul Kelly fra St. Etiennes backingband. De har beholdt sukkertøypopen fra debuten Some Dusty fra 1999, men mangler de umiddelbare melodiene St. Etienne ble kjent for på 90-tallet. Ingen He's ...

Experience: Jill Scott 826+ – Den nye souldronningen

En mørk kjellerklubb på 70-tallet, røyk, rødvin og Jill Scott på scenen. Slik kunne det ha vært. I stedet skriver vi 2001, og Jill Scotts jazz-soul er modernisert med spredte hip hop-rytmer og enkelte elektroniske innslag. ...

Godmusic – Higher is the new low

Amerikanske Chocolate Genius' stillferdige, melankolske ferd oser av rødvin og røykfylte netter. Tross at musikken er noe innadvendt, er vi blitt avhengige. Vi er rett og slett tunge brukere. ...

Crow Sit On Blood Tree – Privat demo

Blur-gitarist Graham Coxon har fått mye skryt for soloplatene sine. Dessverre holder ikke denne samme standard. Han later til å ha glemt noe vesentlig, nemlig melodiene. Derfor framstår plata mest som en privat demo.

Dreams Can Come True – Greatest Hits Vol. 1 – Ensformig Gucci-soul

Du har hørt henne før. På klesshopping med kjæresten, i heisen på kjøpesenteret eller som pausemusikk i TV. Gabrielle har melodiene og synger flott, men kjeder vettet av deg i lengden. ...

Originalitet, særpreg og temperament er det lite av på Blu Cantrells plate So Blu. Nu-soul blir knapt mindre engasjerende enn dette. Vi får de vanlige hjertesorgene servert i glatt og tradisjonell innpakning. ...

My Show – R’n’B-forsøk ble europop

Carola satser internasjonalt med den nye plata My Show. Ikledd skinn og en røffere stil følger hun stilen til eks-mannen Runar Søgaard, selveste skinnbukse-predikanten i Sverige. ...

This Is Stina Nordenstam – Elektroballadegrep

På Stina Nordenstams femte plate dominerer fortvilelse, fremmedgjøring, ensomhet &endash; materialisert gjennom hennes særegne, høyspente elektroballader. Hun synger barneaktig, med stemmen fra et Lucia-tog i svensk skrekkfilm. Ikke alt er like bra, men generelt er dette ...

Rock Steady – Synth-ska fra Hollywood

Synth-ska fra Hollywood-åsene. Slik framstår No Doubt på sin siste plate, som bobler av elektronisk overskudd og lekelyst. En miks av Los Angeles, London og Jamaica, har bassist Tony Kanal sagt om Rock Steady. Syntetisk, men ...

Små Rum – Sovepille

Du kjenner kanskje følelsen? Intelligent, smellvakker og sexy, men du kjeder deg i hennes / hans selskap. Omtrent slik er det å lytte til å Lisa Nilssons siste plate - pent, men likevel en i mengden.