Scroll To Top

Plater

Into The Wild – Inn i villmarken

I 2007 bidro Eddie Vedder med komposisjoner som gjorde underverker for en film. ...

Closest To My Heart – Litt for trygt

Steff Nevers leverer på sitt debutalbum Closest To My Heart trygg og solid mainstream country. ...

Fork In The Road – Kreativ tomgang

Den politiske Neil Young er uinteressant og bidrar med halvmodig bluesrock og boogiekjør. ...

Ten (Legacy Edition) – Musikalsk ereksjon

Uansett om flertallet av Pearl Jams album ikke når de store høyder, er det ett som alltid fryder et musikkhjerte. ...

Kärlek Är För Dom – Thåström mimrer

Han var en av dem som lagde vei i vellinga for punken i Skandinavia på sytti- og åttitallet. I 2009 møter vi en langt mer lavmælt utgave av Sveriges rabagast. ...

Simian Vices Modern Devices – Heltene fra Lillesand

Heroes & Zeros sparer ikke på kruttet med Simian Vices Modern Devices, og beviser dermed at de er et av landets tøffeste rockband om dagen. ...

Over Grensen – De Beste 1996-2009 – Hilsen fra Sverige

Lars Winnerbäck har valgt ut et knippe knallsterke låter når han presenterer samleplata Over Grensen for sitt norske publikum. ...

Beware – Lett tilgjengelig galskap

Det er ikke mange andre enn Will Oldham som klarer å overraske sine lyttere ved å lage noe som er tilnærmet lett tilgjengelig. ...

Motown 50: Norske Favoritter – Gratulerer med dagen

Det legendariske plateselskapet Motown fyller 50 år i år og det må selvsagt behørig feires. Motown 50: Norske Favoritter innholder femti låter stemt frem av norske fans og hvor det er veldig, veldig langt mellom dødpunktene.

The Who Sell Out [Deluxe Edition] – Slående 60-tallsdokument

Utallige super-duper-deluxe-utgaver av eldre klassikere forsyner plateselskapene med millioninntekter. Og endelig har en slik utgave av The Who Sell Out nådd hyllene. ...

Shrink The City To A Light – Sneglefart

Shaun Bartlett kan garantert lage spennende musikk. Men her har han imidlertid vært litt for rask i vendingen. Eller har det kanskje gått litt for sakte? ...

Rouge/Noir – Slow motion

Det er vanskelig å forstå hvorfor Washington fortsatt er et forholdsvis ukjent band her til lands. ...

Beyond Amber – Forlatt og naken

Intime tekster og gode melodier ikledd delikate, jazzaktige arrangement ...

Edendale – Bare nesten

BigBang leverer med Edendale bandets mest gjennomførte og jevne utgivelse til nå. Likevel mangler det lille ekstra. ...

Silent Hum – Best i små porsjoner

William Hut serverer behagelig og melankolsk pop på Silent Hum. Til tider blir det i overkant for behagelig. ...

Stort lydbilde med både vrengte gitarer, klaviatur og klassisk strykerarrangement – men kanskje blir dynamikken litt ensformig (!)? Og hva er det dette minner om? ...

Fearless – Lite nyansert tenåringspop

Taylor Swift tilhører det gigantiske segmentet av platebransjen som kan kalles glattpolert countrypop. ...

Rush – Retrospective 3 – En retrospektiv tilstrømning

Få band har fortjent å gi ut flere samlinger enn Rush. Og Retrospective 3 inneholder deres utsøkte hitparade fra 1989-2007. ...

Back To The River – Vital blues

Leter du etter kvalitetsblues med solide musikalske turer innom soul og gospel er Susan Tedeschis siste utgivelse Back To The River en ypperlig plate å utforske. ...

Annerledesplaten

Hvor er de beintøffe riffene? Primalskrikene? Mye er annerledes på Deep Purples ellevte album, Stormbringer, som nå finnes i ny og forbedret (og forlenget) utgave i forbindelse med platens 35 års jubileum. ...

The Airing Of Grievances – Slagkraftig indierock

Her har du et indieband som ikke går så alt for stille i dørene. Debutalbumet til Titus Andronicus er et barslagsmål av en indierockplate. ...

Vignetting The Compost – Ut i naturen

Bibio er en naturens mann, derom hersker det liten tvil. På Vignetting The Compost er det rikelig med henvisninger til naturen både i tekst og musikk og Bibios folktronika lyder slett ikke ueffent. Særlig i små ...

Eddy Ate Dynamite – Pent og pyntelig

Amerikanske Andrew Paul Woodworth har vunnet priser i bøtter og spann for sine musikalske utskeielser, men gjør egentlig fint lite ut av seg på sin solodebut, Eddy Ate Dynamite. ...

No Line On The Horizon – Gårsdagens nyheter

U2s siste studioalbum er pregløst, grått og ukarismatisk. ...

Barleywine Blues – Elgslikking i solnedgang

Sarpsborgs skjeggete sønner, Licking The Moose blander country, bluegrass og rock til en fullt drikkelig cocktail på bandets andreplate Barleywine Blues ...

Years Of Refusal – Amerikaneren Morrissey

Manchester-legenden Morrisseys nye plate bærer et umiskjennelig preg av amerikansk indierock. ...

Don’t Cry Wolf – Den nye molotovcocktailen

Don't Cry Wolf har gitt fra seg en lovende EP-debut, og seiler opp som en real underdog på den norske hardcorescenen. ...

Heat – Hardrockens Robin Hood

El Caco mestrer fortsatt kunsten å høres ut som om de er dobbelt så mange som de er. Ved å grunnstøpe musikken på feite gitarriff krydret med melodiske sengeblikk, leverer de nok et solid album.

In My Bones – Ikkje feitt nok

Svenske Fatboy prøvar å blande femtitals rockabilly med nyare impulsar på si andre plate, In My Bones. Fengande, men både stilen og låtane blir noko trøyttande i lengden. ...

The Age Of Nero – Ned fra fjellheimen

Til tider varter Satyricon opp med flotte riff og gode oppbygginger på sitt nye album. En følelse av stagnasjon melder seg likevel. ...

Prospekt’s March – Fortsatt på frammarsj

Kort tid etter sommarens plate er Coldplay tilbake med en 8-spors ep; Prospekt's March. Låtane er friske og vakre, og rettferdiggjer absolutt utgivinga.¨ ...

The Who – Live At Kilburn 1977 – Minnerikt

De to gjenværende medlemmene i The Who, har i lang tid sittet på flere klassiske konsert øyeblikk som aldri har blitt utgitt. Og nå har de endelig fått ut fingeren og servert fansen noe minneverdig.

Day And Age – Pomp og prakt

The Killers lager på tredjeplaten Day & Age tom og dum popmusikk. Heldigvis kan man danse til den. ...

Slipway Fires – Topp barokkrock

Britisk/svenske Razorlights tredjeplate, Slipway Fires, er kanskje useriøst pompøs. Men Johnny Borrell viser likevel at han vet hvordan man skriver gode poplåter. ...

808s And Heartbreak – Hjertesmerte

Hip hoperen Kanye West har med 808s & Heartbreak laget sin beste plate til dags dato. Det snodige er at det er en odd sythpopplate. ...

Think Too Much – Hest er best

Albumdebuten til Oslo-bandet My Little Pony levner liten tvil om hvem som er landets fineste indiepoporkester akkurat nå. ...

Brian Wilson – That Lucky Old Sun – Harmoniens gudfar

Harmonisangernes sanne mester, Brian Wilson, utgir et nytt album som en feiring av hans liv i California. Dette var et av hans tidligere skrivetemaer i Beach Boys. ...

Snakes & Arrows Live – Nerdenes hevn!

Rush, Canadas beste trio igjennom tidene, er tilbake med en konsert-dvd som viser virkelige profesjonelle musikere i aksjon. ...

Second Hand Theft – Dundersalt- og søtt

Norske Dunderbeist sier det best selv: De stjeler som ravner. Og det er en høyst lovlig fremgangsmåte i musikkens verden, spesielt når man gjør det på en så fet måte som denne gjengen.

Who Killed Harry Houdini? – Hvor ble det av festen?

I'm From Barcelona er fortsatt desidert best i liveformat. ...

Smells Like Rain, Feels Like The Sun – Twee, twee

Stavanger-duoen Jeremy overbeviser til tider på sitt debutalbum. Smells Like Rain, Feels Like The Sun er intet mindre enn et lite stykke norsk solskinnspop. ...

The Grand Turn – Hallo, melankoli

Debutalbumet til Third Avenue er egentlig en ganske trivelig melankoliplate, men heller ikke så mye mer. ...

A Produkt Of Imagination – Trøndersk lykkepille

KaRL BaRX har skrudd på storsjarmen, og leverer tidvis flott indiepop på debutalbumet A Produkt Of Imagination. ...

Off With Their Heads – Hovudlaust som hovudtema

Kaiser Chiefs sitt tredje studioalbum, Off With Their Heads følger dei to første: Eit friskt lydbilete, men jamnt over kjedelege låtar og hovudlause tekstar. ...

The Chemistry Of Common Life – Rølp med stil

Fucked Ups makeover av 80-tallshardcoren har fått gammelpunks og indiekids til å hive seg i moshpiten sammen. The Chemistry Of Common Life gir en god forklaring på hvorfor. ...

Soft Airplane – Død og forlystelse

Etter en litt påtrengende andreplate, er Chad VanGaalen med Soft Airplanes tilbake der han var med den strålende debuten. ...

Chinese Democracy – Håpløs arroganse

Et par gode rockere redder Guns N Roses fra totalhaveri på Chinese Democracy. ...

Nothing Is Precious Enough For Us – Androgyn lykke

Death Vessel er en begavet mann med kvinnestemme som lager stemningsfull folk. ...

Put A Little Grease On My Axe – Streit slengbukserock

Grand Café gjør et hederlig forsøk på å lokke fram rockefoten, men lykkes bare unntaksvis. ...

Perfect Symmetry – Når ikke helt opp

Keane leverer en ny dose radiovennlig britisk pop. Til tider hyggelig, men temmelig enformig i lengden. ...