Scroll To Top

I POP-musikkens tjeneste

Intervjuer 31. januar 2004

Foto: Knut Neerland (knut@rekylfoto.no)

Etter som det har gått tre år siden det sist det kom en langspiller fra Palace Of Pleasure (POP), er det flere som har lurt på hva som egentlig har skjedd med gruppen siden sist. Noen undrer kanskje på om de har lagt opp, mens andre mistenker dem for å ha vært utsatt for en voldsom idetørke. Sannheten er at det ikke har vært noen av delene. De tre medlemmene som utgjør bandet i dag forklarer det lange avbrekket med at de har jobbet med mye annet enn egne plater.

– Vi har blant annet jobbet med manus og musikk til et hørespill for NRK P2 og Barnetimen. Og det har tatt mye tid siden det har vært en stor produksjon med masse skuespillere og greier.

Et comeback

Etter å ha vært borte så lenge er The World Next Door nærmest å anse som en comebackplate for gruppen.

– Noen prøver å skryte på seg et comeback uten egentlig å ha vært borte. Men for oss er dette en realitet mener trioen som har mistet et medlem siden sist. Palace Of Pleasure har ikke sluppet eget materiale siden 2001, og den gangen var det den kritikeroste Betty Ford Here We Come som ga dem oppmerksomhet.

Men det er likevel ikke totalt slaraffenliv som har preget gutta siden da. For foruten å lage hørespill har de også brukt tiden sin på å remikse låter av andre artister. Blant annet har band som a-ha og Salvatore vært innom remikssmia deres.

Palace Of Pleasure har også medvirket på flere samleplater rundt i Europa. Først og fremst er det låta The Art Of Falling Apart som er poppis blant samlersnekkere på kontinentet:

– Men Petre rørte den ikke, sier Jørund Høie Skaugen.

Selv om de selv mener at dette var den beste poplåta og det mest radiovennlige bidraget de noen gang har laget, ble den helt oversett av de som setter opp playlister rundt omkring i kongeriket.

– Nå er alt forandret, og det er mer om å gjøre å ikke komme inn på noen liste på Petre i det hele tatt. Den kanalen har jevnt over blitt så dårlig at vi vil nesten tar det som en fornærmelse dersom noen av låtene våre blir listet der. Dessuten er de lusne på betalig for låtene de spiller i forhold til P1 og P4, hevder de tre mens de fortsetter å knegge ut mindre hyggelige synspunkter på statskanalens nye profil.

– Havner vi på en Petre-liste trekker vi tilbake platen og brenner den påstår Stian Thorstenson lattermildt, før vi pensler inn på kritikere og hva deres meninger betyr for dem.

For de har nesten alltid fått bra kritikker for det de har gitt ut. Dessuten har de blant annet blitt belønnet med Spellemannspriser. Som de for litt siden forærte til Garage, den nye rockklubbavleggeren fra Bergen som nå også er basert i Oslo. En utmerkelse de tror har vært en kamel å svelge for den harde kjernen av norsk elektronikamusikere.

– Vi har på en måte aldri vært et elektronikaband. Til det bruker vi for mye munnspill og gitar. Vi er egentlig mer som et rockband med elektroniske instrumenter. På den nye platen vår sampler vi ikke andre engang. Men spiller det meste selv, og stjeler våre egne beats.

Klareringsrot

Opprinnelig skulle et av bidragene fra The World Next Door inneholde et sample fra en kjent Willy Nelson-låt. Men EMI, som sitter på gamlefars backkatalog, ville det annerledes.

– Vi tenkte vi skulle gjør noe nytt til en forranding, det vil si å klarere et sample. Etter over et halvt år med venting og ingen tilbakemelding fra EMI tenkte vi at alt var greit og var klare til å mastre albumet ferdig. Så kom plutselig avslaget sort på hvitt, helt uten noe form for begrunnelse.

Dette avslaget har allerede ført til inspirasjon for den neste skiva deres:
– Kanskje vi kommer til å lag en anti-EMI låt på det neste albumet fjåser de, før de i felleskap formulerer en halvseriøs oppfordring til alle sampleglade knotteskruere blant våre lesere:
– Stjel alt dere klarer av samples og ikke be om klarering så lenge dere passer på å maskere det godt nok! Det lønner seg ikke å be om lov!

Selv om Palace Of Pleasure nå er klare med sitt femte studioalbum er de fortsatt knyttet til lille og uavhengige S2.

– Hva med å bli voksne, flytte ut og komme seg over på et majorselskap?

– Vi hadde en veldig dårlig erfaring med et stort label i anledning en utenlandslansering for et par år tilbake. Og det frister av den grunn ikke særlig til gjentakelse. Dessuten har vi det veldig fint på en liten label, med mye frihet og spillerom. Selv om det selvsagt ikke er like mye penger å hente der. På en annen side, var målet å tjene penger kunne vi bare fortsatt å lage hørespill, kommer det humørfylt fra Jørund Høie Skaugen.

Livebandet

Men til tross for et liv på et lite selskap kommer begge de to seneste utgivelsene deres ut i England om ikke så lenge.

– Vi sendte ut demoer på materialet i fjor sommer og begynner nå å få positive tilbakemeldinger på den forrige platen. Målet er å få dette ut i England, i februar, mens den nye platen bør være på vei en gang senere i løpet av året.

Palace Of Pleasure er ellers kjent for å være et potent liveband, så å sjekke dem ut neste gang de kommer til en lokal scene vil være alt annet enn et dumt råd å følge.

– Hvor går egentlig konsertruten i etterkant av albumslipp?

– Vi spiller hvor det skulle være vi, så det er bare for alle landets studentpuber å ta kontakt. Det spiller ingen rolle hvor dere befinner dere, så om det skulle være i Indre Åndalsnes, så kommer vi uansett…

For oppdateringer om hvor Palace Of Pleasure spiller fremover bør hjemmesiden www.palace.no være et godt utgangspunkt for å orientere seg. Dette er for øvrig et nettsted som i disse dager gis en betydelig ansiktsløftning på layoutsiden.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer