Tullet seg bort

(Rockefeller, Oslo – fredag 11. november 2005)
Foto: Einar Aslaksen

“Kick out the jams or get off the stage!” Det pleide et veldig bra rockband fra Detroit å rope til acts som ikke leverte fra scenenkanten i den samme byen. Rene ord for pengene egentlig. ”Har du ikke tenkt til å øse fra første til siste sekund, så kan du egentlig bare å gå hjem å sutte.”

Startet bra
Da Public Enemy gikk på scenen sent fredag kveld, etter at henholdsvis Don Martin All Stars og Gatas Parlament hadde varmet fint opp, virket det som om det var planen nettopp å klemme til. Få tilhørerne til å danse etter deres pipe, for å så stikke. Null tull i form av en tett redigert kaskade av bangers. Det hele stilsikkert fremført av den politiske hip hopens yppersteprester.

Chuck D, Professor Griff og, kanskje tidenes kuleste side kick, Flavor Flav, virket sultne og klare for å gi jernet denne kvelden. Denne deilige illusjonen holdt skott tett gjennom temmelig nøyaktig i seks låter. Da var det slutt på kontrollen og konserten begynte sakte, men sikkert å utarte seg i meget uheldige retninger.

Brøt grenser
Greit nok at de har gjort dette før, og at de ikke kimser av verdien av god crowd control, men det får være grenser. Akkurat i det de virkelig hadde fått opp dampen, og ting svingte som de skulle, brukte de gode ti minutter på å fyre opp publikum. Hadde de bare fortsatt med sitt, og pumpet ut kompromissløse hitlåter, så hadde den biten gått av seg selv. I stedet gav dette grepet direkte motsatt effekt, og intensiteten i settet ebbet mer eller mindre ut i ingenting.

For mye tull
Og da dette først hadde skjedd, så viste det seg ekstremt vanskelig å få toget tilbake på skinner. Public Enemy bød på alle de obligatoriske klassikerne, men de ble enten presentert i vrengte utgaver, eller så ble de ikke spilt høyt nok.

Selv om synet av Flavor Flav frenestiske dansing egentlig er verdt inngangspengene alene, så var det så mye unødvendig sløsing av tid og generelt tull til at dette kan sies å være en suksess.

Public Enemy; Hvis de blir en neste gang, er det altså ønskelig med mindre tull og flere hits på kortere tid. Yo! Bum Rush The Show, liksom…