Scroll To Top

10 kjappe med Mayflies

Intervjuer 15. oktober 2006
Artister: Sjangre: ,

Foto: Kim Laland (promo) og Frode Jørum

Sammen med Silence The Foe og The Beautiful People (senere Sex Beat, og nå under navnet 120 Days, red.anm.) tittet guttene i Mayflies innom en rekke steder i løpet av den intensive turnéperioden vinteren 2004. I vår hadde de en aldri så liten konsertvisitt i Kina, og 27. oktober slippes deres aller første virkelige langspiller.

– Hva husker dere best fra Zoom-turneen?
– For min del var det nok åpningskonserten på Hulen. Vi gikk forbi en kilometerlang kø foran inngangen, bare for å oppdage at det allerede var stappfullt inne. Da begynte rockefoten å krible litt ekstra. Men selvsagt også følelsen av å tusle halvnaken ut av en buss i 20 minusgrader uten å ane hvilken by du er i. Uerstattelig!

– Hvordan er det å gå fra å være en del av en så stor turnépakke som ZOOM til å begynne å gjøre alt selv igjen?
– Vi ble veldig late etterpå, det er enkelt å omfavne en slik livsstil. De fleste velger feil når det står mellom dekadanse og hardt arbeid.

Fotograf: Frode Jørum– Hva kan årets ZOOM-vinnere forvente seg?
– For å ta det negative først: Mye bæring, mange sure lydmenn rundt om i landet, spørsmålet «hva betyr det å vinne Zoom for dere?», etc. Heldigvis er resten stort sett positivt, det blir nydelige nachspiel i bussene, spillekvelder en husker resten av livet, vennskap som oppstår, vennskap som ryker, etc.

– Hvordan i all verden ble det til at dere spilte i Kina i vår?
– Det begynte som alle andre historier, med en kineser. Vi ble bedt om å sende et eksemplar av EP-en vår og et par t-skjorter til utvelgelseskomiteen for Midi Festival i Beijing. Det var egentlig alt vi gjorde, og tre uker senere dumpet det en formell invitasjon ned i postkassen!

– Hvordan var det å spille der borte?
– Kina er et sinnssykt land – vi spilte først to klubbjobber i skyskrapermetropolen Shanghai, hvor den ene jobben var på China Live Bar. Det så litt ut som Blå i Oslo, bare med kommunistfarger og rockecollager på veggene. Scenen var helstøpt betong! Kinesere er et takknemlig publikum å spille for, og det gjør ikke noe om en spiller den «beste» sangen to ganger eller tre.. På Midi Festival spilte vi som headliner sammen med The Subs og AK-47. I solnedgangen foran 20 000 mennesker ble det selvsagt vår flotteste konsertopplevelse. Det var mosh-pit og lightere i luften, hyling og stille nikking. Med andre ord, ingenting er forbeholdt den ene eller den andre musikkstilen. De er kanskje ikke så kresne, men de vet hva de liker!

– Minialbumet Circus Noir var et konseptalbum. Hvordan er det nye albumet i forhold til det dere leverte på Circus Noir?
– Det er i alle fall ikke noe konseptalbum, men det har en klar rød tråd dette også. Det er mye mer rett på sak, powerpop. Tekstene er ikke spunnet rundt en fiktiv «virkelighet», men mer personlige, kanskje. Vi har lekt oss med referanser både til musikk- og filmhistorien, derav tittelen Nothing Left To Steal, et ironisk nikk til kritikere som mener at alt var så mye bedre før!

Fotograf: Kim Laland– Hva er den største forskjellen på Mayflies som band fra 2003 til 2006?
– Vi har blitt MYE bedre! Samtlige i bandet holder på med andre prosjekter utenom, som for eksempel Popface, The Shock, Sebastian Waldejer og Jeremy. Dette gjør at vi har et mye bredere spekter å jobbe med enn tidligere da vi gulpet opp The Who-riff og kalte det en ny låt. I tillegg har vi brutt med den klassiske 4-piece-band oppskriften og blitt til fem!

– Kan dere nevne noen inspirasjonskilder, og hvor mye har disse hatt å si for hvordan deres musikalske uttrykk er?
– Som låtskriver har jeg et ambivalent kjærlighetsforhold til gamleskolen, Brian Wilson, The Beatles, Graham Nash, etcetera. Det musikalske uttrykket blir ikke i så veldig stor grad farget av dette, men mer filosofien bak det å skrive sanger. Vi har en trommis som liker nyere electronica, en gitarist som liker Kraftwerk og Morricone, og en bassist som digger Sonic Youth og …Trail Of Dead. Dette gjør at vi har et musikalsk uttrykk som varierer hele tiden, men som har viktige elementer i bunn. God analog lyd, blant annet.

– Hvorfor er det akkurat Nothing Left To Steal som skal ligge under juletreet i år?
– Hva skal det ellers være? Bjørn Eidsvåg og Odd Nordstoga? Finn på noe nytt!

– Hva er Mayflies’ ambisjoner for tiden framover?
– Vi skal ut og spille litt i første omgang. Vi begynner med Oslo, Kristiansand, Bergen og Stavanger, og så reiser vi til Tyskland for å gjøre noen jobber der. På nyåret håper vi endelig å kunne reise på en litt mer omfattende turné. Og så går vi og lurer på om vi skal slippe en ren surf-EP til sommeren!

Les mer om Zoom-turneen 2004

Om skribenten

kommentarer