Slentrende godt også i dagslys

(Idrettsplassen, Quartfestivalen, Kristiansand – tirsdag 6. juli 2004)
Foto: Promo

Det var opp til britisk hip hop å sparke i gang årets Quartfestival for denne anmelder. Britiske Roots Manuva klarte å gi litt liv og glede til et program som inntil da hadde virket både livløst og traust. Riktig nok hadde Morrissey spøkt og The Cumshots stilt med et par som hadde sex på scenen, men det virkelige smilet kom ikke før dubbende driv og jamaicadialekt slo ut over Idrettsplassen.

For få mennesker
Med fullt band og et lass av fete rim, trippende beats og skakke smil klarte bandet til Manuva å få en ganske så tom idrettsplass til å lette både på smilebånd og rockefot. For det var nettopp mangelen av folk på plassen som ble settets tyngste bøyg. For både hovedpersonen selv og hans medmusikanter jobbet både hardt og godt for å skape noe bra.

Bandet Roots Manuva har med seg har det karakteristiske britiske utseendet; en blanding av britiske fusionmusikere kombinert med svarte hip hop-ere. I et mer dempet miljø kunne de delt flere detaljer og grep med trip hop, men sluttresultatet er likevel klart sprek hip hop med et karibisk snitt.

Og med fullt orkester skapes en likevekt som fører til et godt tilbakelent komp. Det svinger utrolig og denne gjengen kan assosieres til en slags britisk variant av det fantastiske hip hop-bandet The Roots.

En festrøyker
Roots Manuva er betraktelig nok mer inspirert av reggae og dub enn sine amerikanske rivaler, men den sløye følelsen som trer frem fra musikken er kanskje ikke avhengig av, men heller ikke fritatt fra, ordene Roots selv avslører på tampen av settet: ”- Yeah, i’m a smoker”.

Selv om Roots Manuva og kompani overbeviser på den altfor store og altfor tomme plassen denne ettermiddagen, blir det likevel for lite sett under ett. Dette blir med andre ord for lyst og for stort. De hadde heller passet inn i Bendiksbukta – men aller helst i et mørkt klubblokale. I en sånn setting hadde nemlig dette vært dynamitt…