Det kan virke som om Hovland (som the Connels?) fremdeles lever på midten av 1980-tallet. Arrangementet på låtene kan minne om et utall britiske band som f. eks. en kombinasjon av Tears For Fears og Ultravox sånn ca. 1985, og med en Morten Harket-light bak mikrofonen (?) .
Jeg føler også at låtene er for lite engasjerende. Det vart noe annet i Gjennomslag’s tider, med norske tekster som på den tiden var betydelige og som sa noe viktig om datidens hverdag i Norge.
Her blir ikke lytteren fanget i det hele tatt. Det blir en plate som liksom bare er der, uten å egentlig være til stede, selv under intens lytting! Totalt sett en ubetydelig plate. Dessverre, fordi Bergen hadde trengt et nytt bra band.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…