Med deres 4. album, Tro Håp & Kjærlighet, føler jeg at trioen står på stedet hvil i forhold til hva vi har hørt før fra den kanten. Harmoniene er fremdeles flotte, men blir lett patetiske sammen med tekstene om kjærlighet og gamle heltefigurer.
Tekstmessig er Tre Små Kinesere i besittelse av gode forfattere, og kan på mange måter sammenlignes med DeLillos. Musikalsk sett blir det rett og slett for lite givende til at det holder interessen oppe.
Artister som synger på norsk, bør få ros for det, men Ulf Risnes som forsåvidt er en god vokalist, blir dessverre bare et irriterende element når han synger på sin egen dialekt.
Til sammenligning skjer dette aldri med band som f. eks. DumDum Boys. Allikevel skal et par av kuttene ha ros, for både Melankolibri og singelen Ikke Vær Dum holder mål, og står stødig på egne ben.
Resten av platen blir litt for mye av slaget popharmoni på trøndersk, og som dessverre ikke appelerer noe særlig sør for Sørtrøndelag fylke er jeg redd, og da hjelper det lite med et aldri så forseggjort cover trykket på glanset papir og greier.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…