Tro Håp & Kjærlighet – Harmoniske trøndere på tur igjen
Tre Små Kinesere, hva skal jeg si? Jeg må innrømme at jeg alltid har hatt et anstrengt forhold til denne trøndertrioen. Det begrunner seg ikke i at de er dårlige, eller at de er fra Trondheim, for all del, men jeg ble for noen år siden nærmest påtvunget å høre på dem uten en sjanse til å slippe unna. I ettertid har denne opplevelsen kun vært et vondt minne, så er det nevnt.
Med deres 4. album, Tro Håp & Kjærlighet, føler jeg at trioen står på stedet hvil i forhold til hva vi har hørt før fra den kanten. Harmoniene er fremdeles flotte, men blir lett patetiske sammen med tekstene om kjærlighet og gamle heltefigurer.
Tekstmessig er Tre Små Kinesere i besittelse av gode forfattere, og kan på mange måter sammenlignes med DeLillos. Musikalsk sett blir det rett og slett for lite givende til at det holder interessen oppe.
Artister som synger på norsk, bør få ros for det, men Ulf Risnes som forsåvidt er en god vokalist, blir dessverre bare et irriterende element når han synger på sin egen dialekt.
Til sammenligning skjer dette aldri med band som f. eks. DumDum Boys. Allikevel skal et par av kuttene ha ros, for både Melankolibri og singelen Ikke Vær Dum holder mål, og står stødig på egne ben.
Resten av platen blir litt for mye av slaget popharmoni på trøndersk, og som dessverre ikke appelerer noe særlig sør for Sørtrøndelag fylke er jeg redd, og da hjelper det lite med et aldri så forseggjort cover trykket på glanset papir og greier.
