Det nye albumet er av nesten samme klasse som 24 Years Of Hunger, og har blitt en verdig oppfølger (selv om den kom vel sent). Eg beveger seg også denne gangen i et behagelig musikalsk landskap, kanskje ikke ulikt enkelte ting Donald Fagen eller Steely Dan har gjort.
Albumet beveger seg i et landskap hvor pop grenser mot soul og den består av 11 tvers-gjennom behagelige spor, som du enten kan sette deg ned for å nyte i dybden (f. eks. med hodetelefoner), eller du kan ha den som bakgrunnsmusikk i et selskap.
Det er et tankekors at Eg lager plater av i den klassen hvor millionselgere som f.eks. Sting ønsker seg, men mislykkes delvis. Eg behersker denne stilen mye bedre! Turn Me On I’m A Rocket Man er rett og slett en meget fin plate! Anbefales!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…