Etter gjennombruddssingelen Jump Around i 1991, har heller ikke dette hip hop bandet særlig mye å tilføre dagens krav til en selvfølgelig eksistens. Jeg er muligens ikke den rette til å uttale meg, men for meg høres dette ut som all annen hip hop, uten at noe som helst rører ved mine innerste sanser. En gjeng rappere som maser og banner i munnen på hverandre, mens trommemaskinen stort sett går i samme takt, litt scratching her og der samt et og annet riff fra reggae-verden.
Med andre ord en typisk hip hop-plate, uten det lille ekstra som skal til for å heve produktet over andre i samme sjanger. Kjedelig mas, spør du meg!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…