Heavy Metal et sted midt i mellom Iron Maiden, Rush og Metallica er en passende beskrivelse på denne gruppens musikk. Skrikende vokal (heldigvis dempet en smule på denne utgivelsen), et lass av gitarer og en takt som skifter raskere enn du klarer å si Wolverhampton Wanderers. Bandet er fra Seattle uten at grungebølgen har innvirket nevneverdig på disse gutta. Det er flinke karer som vet å traktere sine instrumenter og vokalist Geoff Tate har dempet lysten til å skrike en smule. Innimellom gitarene og taktskiftene aner vi en smule popsensibility som gjør det lettere å høre på albumet. Slettes ikke det verste jeg har hørt av slik musikk.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…