Og som med The Last James er det pop/rock med klare britiske aner det er snakk om. The Last Dreamer består av tolv til tider svært så fengende popbaserte låter, hvor Grapefruits og singelvalget If I had The Choice er de klart beste. Ankepunktene er at det hele høres noe stillestående ut til tider og det hele er litt kjedelig arrangert. Videre er den engelske uttalen til Haakon Ellingsen direkte dårlig.
Det hele er produsert og arrangert av Lars Lillo-Stenberg som også er med og korer. Ellers dukker Per Vestaby og Lasse Hafreager opp. Konklusjon: Jeg har en følelse av at albumet taper seg når sommeren tar slutt. For dette er ok sommerpop, men intet mer!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…