Open Road er en lettvekter av et album, omtrent som man kunne ha forventet av et tenåringsidol – intet eksperimentelt eller uforusigbart å spore her i gården, nei!
Musikalsk sett har Open Road blitt en usigelig kjedelig plate. Soulpop-ballader og klissete poplåter får meg ikke akkurat til å engasjere meg i noen særlig grad, hverken på dansegulvet eller i kosekroken med min kjære.
På meg virker det som om unge Barlow har tatt tak i stoffet som Michael feilet med, og gjort sitt beste for å vise hvor dårlig det var, i sitt mislykkede forsøk på å videreutvikle det!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…