Open Road – Platt George Michael-kopi…
Gary Barlow gjør sitt beste for å ligne mest mulig på "drømmeprinsen" hans, George Michael, men lykkes ikke i det hele tatt. Det er et langt stykke før ex-Take That-stjernen beviser at han har et talent som er på høyde med den gamle Wham!-sjefens.
Open Road er en lettvekter av et album, omtrent som man kunne ha forventet av et tenåringsidol – intet eksperimentelt eller uforusigbart å spore her i gården, nei!
Musikalsk sett har Open Road blitt en usigelig kjedelig plate. Soulpop-ballader og klissete poplåter får meg ikke akkurat til å engasjere meg i noen særlig grad, hverken på dansegulvet eller i kosekroken med min kjære.
På meg virker det som om unge Barlow har tatt tak i stoffet som Michael feilet med, og gjort sitt beste for å vise hvor dårlig det var, i sitt mislykkede forsøk på å videreutvikle det!
