Stakkars – Før var det morsomt med De Lillos…!

De Lillos har med Lars Lillo-Stenbergs smånaive tekster og folkelige popviser fnnet en plass i mange nordmenns hjerter, hvor særlig befolkningen i byene ser ut til å falle for bandets sjarm. Samtidig er De Lillos et av landets desidert beste rockband (noe de definitivt bekreftet med live-CD’en Mere i 1994). Bandets styrke ligger først og fremst i frontmann Lars Lillo-Stenbergs talenter som tekstforfatter og komponist, mens også Lars Beckstrøm har med sine to soloalbum bevist at han er en mann som kan hvis han vil! Både Lillo-Stenberg og Beckstrøm har forøvrig begge overbevist med sine siste soloprosjekter det siste året.

Bandet De Lillos derimot var morsommere før. Nå virker denne muntre gjengen fra Oslo Vest mer seriøse enn de har vært på lenge, til tross for den naive fremtoningen som aldri vil utebli så lenge Lillo-Stenberg står bak tekst og vokal. Tekstmessig står ellers bandet i en like sterk posisjon som før på Stakkars; vi får både melankoli og humor, mens i sin helhet er albumet preget av en noe alvorligere undertone. Låtutvalget kommer heller ikke opp mot hva De Lillos har prestert på deres beste utgivelser; Suser Avgårde og Hjerner Er Alene.

Men, jeg er svak for De Lillos, og albumet føyer seg inn i rekken av gode plateutgivelser fra Lars, Lars, Lars og Øystein! Stakkars er på en måte en plate som strengt tatt ikke var nødvendig helt enda, men på den annen side hadde jeg savnet nytt materialet fra gjengen om den ikke hadde kommet nå! Stakkars De Lillos; vi trenger nok dere mer enn dere trenger oss! Takk!