Meredith prøver nok så godt hun kan, og minner stekt om Alanis på sine beste låter, men kommer allikevel aldri opp mot «originalen». Utover de kalde fakta, mangler alikevel frk. (antar jeg) Brooks gode nok låter til å kunne bli noe mer enn en middelmådig artist. Musikk har gjennom alle tider vært gjenstand for kopiering av tidligere suksesser, og i dette tilfellet minner det hele mest om alt mangel på egne ideer. Nytenkning eksisterer overhodet ikke på Blurring The Edges. Dermed reduseres inntrykket nevneverdig, slik at vi står igjen med en artist hvis album så og si er skrapet for egne talenter.
Dessverre er allikevel nettopp dette veien til berømmelse for så altfor mange av dagens artister, og hvis noen husker Meredith Brooks om to-tre år, så er det ihvertfall ikke på grunn av dette albumet!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…