Freak*On*Ica – Ufullstendig!

Etter å ha hørt Freak*On*Ica diverse ganger, er det en ting jeg er sikker på; dette gir meg absolutt ingen musikalsk nytelse, og nirvana har aldri vært fjernere!

For å oppnå det GAB lover, med denne blandingen av stilarter, rytmer og grooves, kreves det svært mye av musikerene. Etter min oppfatning har de ikke bestått prøven. Det er bare én tanke som slår meg: kaos! GAB viser imidlertid innimellom storhet, men stort sett klarer de å rote det til med noe vås og oppgulp, som de kaller «nye grooves og rytmer».

Den eneste sangen som virker ferdig og vellykket er sporet Roxy. Et paradoks er det når denne er så godt som kjemisk fri for alt GAB skulle tilføre musikken. Den inneholder kun ett av elementene deres, nemlig ultrarock. Dette behersker bandet til gjengjeld nærmest fullkomment. Hvis Roxy hadde vært en singel hadde jeg gitt den en sterk femmer.

De andre sporene holder en gjennomgående dårlig kvalitet. Vokalist Scott McCloud sin monotone og ofte techno-modifiserte stemme gjør det hele komplett. Platesamlingen din har ikke en mangel uten dette albumet. Tvert imot tror jeg den heller vil skjemme ut de fleste samlinger.
GAB’s Freak *On *Ica kommer jeg garantert ikke til å spille igjen!

Konklusjon: kast ikke bort tid og penger på denne utgivelsen!