Det finnes ingen bakgrunnsinfo på disse guttta i mine arkiver, men det er i alle fall snakk om en norsk trio. Den består av Andreas på bass, Raymond på vokal og gitar og Karsten på trommer. Trommeslageren er nettopp noe av drivkraften i Dogpile, her gis det ikke ved dørene!
EP’ens cover er ikke det mest spennende jeg har sett. Enten er det bare meg, eller så er det rett og slett snakk om dårlig fantasi, med noen gamle swingdansebilder fra femti-tallet. Dette betyr selvsagt ingenting for musikken de produserer, men det er en del av helheten!
Det hele begynner svært så melodiøst med låta Joumey At Night, mens neste spor, Karstens Virago viser til fulle potensialet til trommeslageren. Det drar avgårde i en hemningsløs fart.
Låtene har gode riff med vekt på en melodiøs vokal. Jeg tør påstå at jeg har hørt en del av det samme før – i Sham 69! Forskjellen er at vokalisten i Dogpile er en smule mer rusten, uten at det er ment som noe negativt. Dogpile produserer ikke noe komplisert lydbilde, men nettopp derfor likte jeg det hele – jeg er nemlig en enkel faen!!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…