Pen Jakke lykkes delvis i tittelsporet på denne singelen, men jeg har problemer med å synes at det låter troverdig. Ser man utelukkende på tittellåten, fungerer det kanskje like bra som Tommy Tee og Petter har gjort på noen av sine utgivelser, men jeg har problemer med å fange opp hva teksten handler om da dyp konsentrasjon er eneste som hjelper for å forstå budskapet. Arrangementene er dessuten ikke særlig spennende da de utelukkende ser ut til å være konsentrert rundt bassgangen. Når så komposisjonene i seg selv heller ikke vitner om nytenkning, får det meg til å lure på om det er stilarten eller bandet som ikke blir interessante!
Ros skal Pen Jakke likevel ha for at de satser på å bruke norsk språk, men de hadde kunnet nå lengre dersom de samtidig hadde fornyet en allerede utdatert og oppbrukt form i sine musikalske uttrykk!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…