Med et solid popfundament i bunn trekker Stereolab inn elementer fra jazz, techno og rock og lar det hele pakkes inn i heftige rytmer. Det som lett kunne blitt en litt heseblesende fart mot det nye tusenåret blir en oppvisning i elegant pop.
At bandet på enkelte låter lar det hele dundre inn i enkelte små avsporinger tilgir jeg glatt når bandet gir fra seg perler som I Fuses og ikke minst den fengende People Do It All. Med sin positive innstilling viser bandet oss at de har mye å fare med inn i det neste århundre. Platen vokser ved hver gjennomlyttning og er et friskt pust i den ellers så sure høstvinden.
Hvis jeg skal trekke frem noe negativt om denne platen må det være noe så elementært at jeg ergrer meg litt på den komplett ulesbare teksten på coveret, hva det enn er for visvas som er forsøkt beskrevet…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…