Noen vil nok synes at dette er et patetisk album fra ex-punkeren, for flesteparten av låtene her er god gammaldags visepop. Rocken gjør faktisk ikke sin inntreden før i den sjette sangen, Shakin’ All Over. Heldigvis er de foregående låtene svært lyttervennlige. Hvis ikke hadde det gått riktig galt for Iggy. Nazi Girlfriend og Miss Argentina er bevis på at Iggy Pop faktisk kan lage knakende gode ballader. Ellers er det mye rart her. Blant annet noen småfilosofiske monologer tilsatt dystre toner, perfekt for mørke høstkvelder. Spørsmålet er bare om han kanskje skulle holdt seg i det rolige hjørnet gjennom hele platen, for en del av det mer rocka materialet er middelmådig. Men det ville gjerne vært litt for risikabelt av hensyn til eldre fans.
Jeg må innrømme at jeg ble positivt overrasket over denne platen. Man får jo nesten litt sympati for denne middelaldrende mannen når han synger så sårt «I’m fifty and I’m tricky and I’m sick of being alone». Er du interessert i å utforske en ny side av Iggy Pop bør du få med deg denne. Hvis ikke: Vent til neste album!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…