Neon Ballroom – Gutter med årtusenangst

Åpningssporet Emotion Sickness var et overraskende møte med et Silverchair som tydeligvis har gitt opp Nirvana-riffene til fordel for mer avanserte saker. Denne episke balladen er noe av det bedre Silverchair har prestert. Den første singelen Anthem For The Year 2000 har mottatt lunkne kritikker i pressen, men jeg synes i grunnen det er litt urettferdig. Sangen blir bedre og bedre jo flere ganger man hører den. Hvis man ser bort ifra teksten, vel å merke.

Låten handler om ungdommens slit med å bygge opp igjen et samfunn de voksne har ødelagt. Nå er jo disse guttene knapt nok 20, så litt ungdomsangst må man vel tolerere.

Det er forøvrig litt for mange ballader her. Daniel Johns & co. har prøvd å pynte på dem med strykere og piano uten at det hjelper noe nevneverdig. Det blir rett og slett kjedelig i lengden. Silverchair har også tatt med en ny versjon av sangen Spawn, fra filmen med samme navn. Spawn Again heter den, og er en litt røffere versjon av den førstnevnte.

Dette er en plate som Silverchair-fans kommer til å digge. For nøytrale lyttere er det blitt en helt grei plate. Sannsynligvis Silverchairs beste så langt.