Wonderful – Nostalgitripp med Madness

Det er ikke alltid like enkelt å lære gamle travere nye tricks. Det er heller ikke bestandig det er like ønskelig. Å måtte bivåne Madness-gutta bekledd i sølvbukser et par nummer for trange i heftig duett med for eksempel Geri Halliwell, kunne knust den siste rest av illusjoner mange av oss tross alt er i besittelse av. Derfor er det like greit at tiden har stått stille i disse to tiårene før vi fikk Wonderful. Så kan Tom Jones holde på med sitt. Det betyr likevel ikke at dette er blitt en interessant plate, det betyr mest av alt at Madness fremdeles er dyktige til å høres ut som seg selv. Gratulerer!

Bare tidvis makter man å spore biter av tidligere tiders energi på dette albumet. Både åpningssporet Lovestruck og The Communicator gir oss glimt av gammel standard.
Likevel, det blir for mange likegyldigheter og man er stort sett aldri i nærheten av låter som Baggy Trousers, My Girl, Our House og Sunday Morning, for å ha nevnt noen.

Madness anno 1999 er nok mest interessant for Madness selv og gruppens nærmest fanatiske fans i Storbritannia. Men en viss stil har de fremdeles, selv om galskapen altså er ser ut til å ha forsvunnet etter hvert som årene har sneket seg på.