Sophia Rosens selvtitulerte album består av ti spor som best kan karakteriseres som myke og rolige poptoner, ispedd et tydelig soulpreg. Hennes litt «trege» og til tider dype vokal passer greit til resten av konseptet.
Produksjonsmessig låter dette også greit nok, men ikke noe mer enn det. Dette er igjen et album på dusinvaren, og vi har hørt det, og kommer til å høre dette konseptet om og om igjen. Det største lyspunktet på albumet, er når hun framfører Princess sin klassiker fra 1985; Say I’m Your Number One, noe hun faktisk gjør veldig troverdig.
Albumet flyter på det jevne og sikre, uten å stake seg ut i den ene eller andre retningen, men tross alt, noen få lyspunkt er det jo å spore. Sophia kom fra intet i fjor, og seiler nok ut i intet igjen i år. Sorry!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…