Albumet åpner med en sterk låt i form av The Gritts, med 8-Off The Assassin bak spakene, som også bidrar bak mikrofonen. Deretter følger førstesingelen fra albumet, Supermodel, med godgutten Ghostface Killah. Bra produksjon av Tru Master og en bra utførelse av Ghostface og Cappadonna gjør dettel til albumets beste låt.
Deretter går alt til en varm plass, dårlige beats og elendige opptredener; jeg nevner bare Jermaine Dupri. Foruten albumets to gode låter, Supermodel og The Gritts, fortoner resten seg som forferdelig og dårlig.
The Yin And The Yang er med andre ord et av de kjedeligste album jeg har hørt på lenge. Når Cappadonna og gutta bak spakene har gjort en helt elendig jobb, og ingenting heller er nyskapende eller av god gammel RZA/Wu-kvalitet, fortjener dette albumet ikke mer enn en ener på karakterskalaen. Heldigvis redder de overnevnte høydepunktene noe av æren.
The Ying And The Yang får på ingen måte min anbefaling, da dette ikke er noe undertegnede kan stå inne for. Kjøper du singelen Supermodel istedet, gjør du derimot en noe tryggere investering.
Om det noen gang kommer et bra album fra Wu-familien gjenstår å se, men for øyeblikket ser ikke framtiden spesielt lys ut for Shaolin-munkene.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…