Something Good – Noe godt til kvelds, men ikke helt en delikatesse

Something Good er Orangos debututgivelse, og kommer etter flere konserter som har gitt bandet stormende kritikker fra pressen. Dessverre synes jeg ikke de helt klarer leve opp til de enorme forventningene mange stiller til dem, da jeg hele tiden føler dette er gjort bedre før. Og det er litt trist, for låtene på denne EPen er definitivt av det gode slaget. Men All Of The Day er et eksempel på en låt som river seg litt løs fra den første assosiasjonen, og som toner ned farta en smule. Her vinkler Orango seg litt vekk fra BigBangs stil, og viser en egenart som jeg håper de tar videre på sin neste utgivelse. Dette sporet flyter fint avgårde med en drivende melodi og med en flott vokal på toppen av lydfjellet. Men de har også kontroll på mer rocka spor. Robberman har for eksempel et ganske energisk driv og et deilig riff med spenstig koring og en nesten countryelskende(!) solo.

Jeg er i tvil om hvilket stjernekast Something Good fortjener helt til siste riff toner ut fra høyttalerne. På den ene siden mener jeg bandet har lagt seg litt for nært opp til det velkjente lydbildet til BigBang, mens jeg på den annen side mener at det kanskje er litt vel drøyt å legge lista for høyt for et bands debutskive, når man viser låtskrivertendenser av noenlunde klasse som Orango definitivt innehar.

Til slutt havner Something Good relativt høyt på stjernehimmelen, da dette tross alt er bandets første utgivelse og den viser gode takter for fremtiden. Men ved neste korsvei håper jeg de har funnet seg en litt mer unik stil, da bandet ligger farlig nær vel bevandrede stier – selv i norsk målestokk.