Borte er samplingene og loopene som enkelte fant forstyrrende og andre besnærende. Tilbake står da fire lavmælte countrylåter som er atskillig lettere å komme innpå. Heldigvis har Ring likevel beholdt særpreget, og kvaliteten på låtene her er minst like bra som sist.
Tittellåten inneholder en solo med åttitallsfenomenet kazoo (sist hørt på Franklins’ tragiske Bombadilla Life, men resultatet her er en god del bedre, for å si det slik), mens de to siste sangene her er krydret med en lekker trompet som gir det hele et preg av Calexico.
Ring er fortsatt en betydelig norsk undergrunnsartist, og denne EP-en bør være en mulighet for flere å oppdage hans skjøre, vakre sanger.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…