Discosis – En liten lykkepille

Det er riktignok min høyst personlige tolkning, men den er like god som noen annen, vil jeg tro. De fleste har sikkert fått med seg den glimrende singlen Astounded, som også innleder albumet. Smektende og medrivende soul i 2001-innpakning og et tilnærmelsesvis perfekt gjenbruk av Curtis Mayfield. Mer kan man vel ikke forlange? Så kan man egentlig ramse opp prozac-perlene i tur og orden. Discosis er nemlig fylt til randen med dem.

Å trekke frem spesielle melodier, kan være vanskelig i slikt selskap. Noen må likevel nevnes: Montréal, der Bran Van 3000 har fått hjelp av Youssou N’dour, tittelkuttet Discosis, der både Dimitri From Paris og Big Daddy Kane medvirker, den udiskutable partypop-låten Loaded, drivende glade Love Cliché, som formelig stråler av naiv sommerlykke og Badar Ali Khan i headbangende vokalkamp mot kontante gitarriff i Stepchild. Det er til tider en smeltedigel av en plate, der ingrediensene er house, latino, soul, rap og gitarpop i en salig blanding. Variasjonene er likevel befriende og fremstår ikke som så ofte ellers som forstyrrende uroelementer.

James Di Salvio, som har skrevet låtene, har også produsert albumet sammen med stadig tilbakevendende Ric Ocasek (tidligere The Cars). Og om Di Salvio ikke avslører seg som en låtskriver tilhørende den absolutte toppen av elitedivisjonen, legger han for dagen et helt åpenbart talent for den umiddelbare popmelodien og hvordan den bør pakkes inn. Av og til kan det være nesten like viktig.