Lions – Nostalgisk løvemusikk

The Black Crowes har etter hvert blitt et navn de aller fleste har en eller annen slags kjennskap til. De har kanksje aldri revolusjonert verden, men de står likevel bak en del tøffe saker. Det skal de ha! Her snakker vi om musikk med tydelige referanser til syttitallets allsidige rocklandskap, kombinert med enkelte funky takter, gospel, blues og enda mer syttitall. De spiller rett og slett rock. Den ærlige versjonen, slik de fleste liker det. Verken mer eller mindre. Bråkete musikk for bråkete mennesker.

Led Zeppelin er det bandet The Black Crowes har lånt mest fra denne gangen. Noe som i og for seg ikke er så rart med tanke på at de ved flere anledninger har spilt med det legendariske bandets tidligere gitarist Jimmy Page. Legg da spesielt godt merke til introen på låt nummer ni, Miracle To Me: Det er ikke til å ta feil av! Ved flere anledninger hører jeg også klare likheter mellom Lions og Zeppelin-klassikeren Coda. Men nok om Zeppelin, for formelen funker uten sammenligning også.

Lions ender opp som et helt greit album, med mye tøff rock og nostalgi, som sikkert hadde gjort seg godt i en eller annen rockkolleksjon. Men det er samtidig tvilsomt at albumet blir en gjenganger på denne anmelders stereo i årene som kommer. Da holder jeg meg heller til gamlegutta. Originalene var, og er fortsatt, fremdeles langt, langt bedre!