Vel, det er ser ut til at den tiden er over, for Somewheregone er en aldeles vakker og umiddelbar liten poplåt som blir liggende på lur i hjernebrasken etter bare et par gjennomlytninger. Blandingen av den lyse kvinnelige vokalen, den mørke mannlige og den melankolske gitaren er innsmigrende. Det er bare den altfor vanlige norske og «breie» uttalelsen av det engelske språket som gir minuspoeng. En amerikaner klarer ikke en gang å uttale «beer» så breialt.
Låta ville vært perfekt som en alternativ sommerhit, hvis noe sånt hadde vært mulig i dette landet. Det demper heldigvis ikke forventningene til Schtimms andre album som er ventet i slutten av året eller begynnelsen av 2002.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…