De musikalske ingrediensene til Sodastream består av utstrakt bruk av akustiske gitarer og bass, piano og med hjelp av trommer (spilt med visper selvsagt). Bandet maner frem høststemninger; lengsel, savn og ensomhet. Tidvis lyder dette virkelig vakkert, mens det andre ganger fortoner seg som direkte kjedelig. Men stort sett så fungerer The Hill For Company, og da spesielt på åpningssporet Heaven On The Ground og den småpoppige Fresh One, som med hjelp av blåsere skaper litt glede i bandets ellers så lite lystige musikk.
Mood In The Bunker sender videre tankene til kanadiske Cowboy Junkies. Ellers fungerer Devil On My Shoulder og avslutningslåten Send My Love To Those Who Deserve It begge tilfredsstillende. Resten av låtmaterialet hever seg ikke over det som kan betegnes som greit nok.
Totalt sett kverner og maler Sodastream litt for mye rundt det samme tempoet. Men uten at de klarer å komme seg ut av stemningen, og uten at det fører til noe konkret sted. Denne delen av plata trekker dessverre ned fordi dette blir for uengasjerende og likegyldig, og gruppen makter ikke helt å gi frysninger på ryggen. Konklusjon: The Hill For Company er en grei nok utgivelse, men ikke så veldig mye mer enn det.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…