For All Happy Endings – Svenske pop-sjarmører

Svenske David & The Citizens er et sånt band som musikkjournalister elsker å sammenligne med alt de kan komme på av andre artister og band. Alt fra Beck og Tom Waits til Belle And Sebastian er utrolig nok gjengangere på referanselista. Panoramas mann på saken mente singelen Pink Evening var skremmende lik Wilco, mens jeg for egen regning kan legge til Ben Folds Five, Liz Phair og The Clash (riffet på Things They Hold So Dear er rett og slett Lost In The Supermarket på halv fart), samt en hel del andre som jeg vet finnes der ute uten å klare å komme på navnene.

Som du skjønner, slike sammenligninger er kun egnet til å skape forvirring, men essensen er vel at bandet med sitt varierte uttrykk skaper entusiasme og engasjement hos lytteren. Mellom de småskeive instrumentalene som åpner og avslutter albumet på ypperlig vis, serveres skranglepop og rock i en salig blanding med smittende spilleglede.

Instrumenteringen er med på å gi bandet særpreg. Trompet og trekkspill er blant instrumentene som krydrer låtene, som ofte er bygd opp rundt pianoet som ledende instrument. Som seg hør og bør er tekstene fokusert rundt forgagne jenter og den slags, men det hindrer ikke musikken å være humørspredende.

Av alle svenske band som dukker opp for tiden er kanskje ikke David & The Citizens blant de aller mest interessante, men låter som I’ve Been Floating Upstream Since We Parted og Song Against Life bringer dem svært nært.