Categories: Plater

Dinosauric Futurobic – Tyrannosaurus WE

På sin ørtende utgivelse Dinosauric Futurobic viser WE akkurat hvor gode de er, og kjører løpet helt ut med sin skråsikre retro-psykedeliske-boogie-stoner-heavyrock. Tittelen er faktisk svært så betegnende.

Som et av de mest hardtarbeidende rockband i Norge, så høres det at dette bandet er tighte etter utallige konserter både i Norge og på kontinentet. Merkelig nok har de aldri helt dukket opp fra undergrunnen, men det er snart på tide å innlemme WE i det gode selskap. For Dinosauric Futurobic er et monster av et album.

Hør bare på Carefree – som uten problemer ville ha glidd rett inn som det perfekte spor for Easy Rider 2 anno 2002. Krisptørre gitarriff i kjøretempo er oppskriften på den låta. Men WE liker seg også godt når de kan seigpine instrumentene sine i et lavere tempo. Som i tittellåta, der vokalist Thomas Felbergs begrensede, men ultrakule stemme, messer ut budskapet (hva nå i all verden det er), og gitaren er seigere enn sirup.

We fremstår som en skitten og skeiv hybrid av Led Zeppelin, Black Sabbath, Primal Scream, Oasis (bevares!), Kyuss og… tja? King Crimson kanskje? Sikkert er det at om man bare lar Dinosauric Futurobic krype innpå i løpet av noen gjennomspillinger, så blir den liggende der en god stund. Om det kanskje blir vel ensformig i lengden, så er det mange detaljer og lekre instrumenteringer her som vil behage de fleste som har en anelse om hva som er godt spilt eller ikke.

Men fra første tone er det lett å skjønne at her er det snakk om et kvalitetsband. Et kvalitetsband med det sjeldne talentet til å lage låter som evner å både pirre, bevege rockfoten og bli igjen i kroppen etterpå.

Dette bandet har allerede kommet såpass langt i sin artistiske utvikling og polering av lyden sin, at det ikke er rart at det store utland for lengst har fattet interesse for dem. Vi er treige her hjemme, det er sikkert. Men nå er det på tide å anerkjenne hva dette bandet faktisk står for. Og sammen med El Caco, viser WE at de for lengst er klare for det internasjonale markedet.

Men det er klart at man bør ha sans for tung tung småpsykedelisk rock, som ikke blottlegger alle melodiske og låtmessige kvaliteter med en gang, men som sniker seg innpå deg og blir der.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago