Quart’02: Rosa discorockere surfer videre
(Kristiansand, Quartfestivalen, Hallen – lørdag 6. juli 2002)
Den gangen var Surferosa virkelig et helt annet band. Faktisk er det helt vanvittig at det er snakk om det samme orkesteret. Mens de dengang stotret seg fram litt usikkert, fremstår de i dag så selvsikkert og verdensvant at det er en fryd for øyet såvel som for øret. Men sånn blir man vel etter å ha fått Courtney Love som fan, og etter å ha tatt Norge med storm gjennom det siste halvåret.
Med på notene
En velfylt sal i Hallen, fylt opp av publikummere som ikke var så lystne på all hardcorepunken som ble spilt i Bukta, var allerede fra starten av med på notene til Surferosa. Med hyppieg omtale i blant annet Dagbladet, er det tydelig at flere har et alminnelig kjennskap til bandet. Unntaket er de bergenske vaktene foran scenen, som før konserten lurte svært på hva slags musikk dette kunne være. 
Men det fant de raskt ut. Trashpopen til Mariann Thomassen & co. har sine røtter i åttitallet. Med en touch av syttitallets glamrock, satt det hele som et skudd, til tross for den sedvanlig dårlige lyden i Hallen.
En moderne punkdiva
Mariann er en moderne punkdiva med poptendenser. Iført aerobicdrakt er hun heller ikke redd for å skille seg ut med sine rare bevegelser. Du finner ikke noen kalkulerte Briskeby-Lise-tendenser og skjelmske smil hos denne frøkenen. Hun regelrett tyter over av selvtillit, og sammen med poseringene til gitarist Kjetil Wevling gjør hun Surferosas show svært severdig. Når bandet under fremørelsen av låten Powerstation får besøk av et par breakdansere på scenen, blir det hele enda mer severdig.
Musikken er slett ikke ille den heller. Radiohiten Disko Love og nevnte Powerstation er begge fengende som fytterakkern. Og denne helt spesielle Surferosalyden, som er en blanding av punk, synthpop og et eller annet ubestemmelig, fungerer svært godt også på scene. Med Marianns klare og sterke stemme, av og til litt ropende, som referansepunkt underveis.
Panorama
Når bandet avslutter til trampeklapp fra publikum, er det selvsagt også til den best titulerte låta av dem alle!.: Panorama. Den godtar vi!
