Pica Fierce spiller en renskåren form for metal, men når likevel ikke helt opp i dette forsøket på å oppnå tilfredsstillende oppmerksomhet.
Bandet låter aller mest som kopier av det kildemateriale de legger til grunn for sin musikk. Teknisk sett låter det imponerende nok, men det er vanskelig å spore noe form for egenart på A Spiral Of Violence. Det virker snarere som om de har blitt sittende fast i åttitallet; gullalderen for thrash metal. Dessuten blir låtene noe for anonyme til at de fremstår som interessante for andre enn ivrige sjangerentusiaster.
Norsk musikk er i en kvalitetsmessig heldig startgrop for tiden. Men dersom det er ønskelig at man også skal kunne se en videre heldig utvikling i fremtiden, kreves det at man stiller strengere krav til de debutantene som nå dukker opp fra kjellerlokaler landet rundt. Dette gjelder også for Pica Fierce.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…