Texanerne lager fryktelig triste, stort sett sakteflytende sanger med vokalist Chris Simpsons lyse tiltalende stemme i sentrum. The Gloria Records største kvaliteter ligger helt klart i produksjon og arrangementer. Sammen med produsent Mike Mogis, som har skrudd lyd for blant annet Bright Eyes, lager de et varmt og maksimalistisk lydbilde som balanserer på en tynn linje, men aldri faller ned i det pompøse og banale. Flotte pianotemaer vikler seg ut og inn av de synthdominerte lydlandskapene, og låtene glir flott over i hverandre.
Det som derimot er mindre vellykket og mer beklagelig, er at selve låtskrivingen virker uinspirert. Den flotte produksjonen kan ikke skjule at de fleste låtene er temmelig ordinære. Alt for ofte føles det som om innpakningen er viet mer oppmerksomhet enn innholdet.
På Start Here framstår The Gloria Record som en mindreverdig versjon av andre orkestre i genren, som for eksempel våre egne Poor Rich Ones, eller de britiske post-Radiohead depperne Doves.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…