In Demand – Fin Flaata

Paal Flaata slo for alvor gjennom da han og resten av guttene i Midnight Choir slapp det sagnomsuste mesterverket av en plate – Amsterdam Stranded – en gang mot slutten av nittitallet. Selv om de hadde holdt det gående siden begynnelsen av tiåret, var dette første gang de klarte å slå gjennom også kommersielt.

Siden den gang har det sjeldent gått mange ukene før man har fått høre nytt om gruppa, enten det gjelder soloprosjekter eller glitrende konserter. I år har bandet ikke bare sluppet samleplate, men de ruger også på et nytt studioalbum. I tillegg styrer mer eller mindre hele gjengen med hvert sitt soloprosjekt.

Flaata har på In Demand beveget seg til Amerikas land, hvor han covrer flere av sine personlige favorittlåter. Sammen med produsent og gitarist Andrew Hardin, samt et knippe drivende gode musikere, har han nå landet med sin solodebut.

Resultatet er blandet, men det hele reddes i land av mannens fantastiske stemme. Ingen av sangene ender opp som fyrverkerier, men alt går likevel sin behagelige gang. Det er flere Paal Flaata kan sammenlignes med på stjernekartet, men Chris Isaak blir kanskje det mest nærliggende. Med sin såre, stødige sørstatsstemme, loser han lytteren trygt gjennom albumet. Helt fra åpningsstrofene i førstelåten, Oscar Brown Jrs Brother, Where Are You (ikke O’ Brother Where Art Thou, for den som måtte ha sine mistanker om dét) frem til avslutningen med Stand By Me (nei, ikke den heller – Ben E King -men denne som er skrevet av Charles A. Tindley er også en fin låt.)

No One Has To Know, skapt av James Mastro, fremstår som et av høydepunktene på albumet. Men så er det kanskje også nettopp denne som minner mest om det vi vanligvis forbinder med Flaata.

Willie And Laura Mae Jones (Tony J. White) er videre en knalltøff sak, mens Wish I Was (Mickey Newbury) nesten er litt skuffende fordi den ikke handler om Jeff Bridges som kjører på landeveien med vind i håret. Jimmy LaFaves Never Is A Moment er også en høydepunkt.

Alt i alt en vakker plate, men som likevel aldri når helt opp til det vi vet denne mannen på sitt beste er i stand til sammen med sitt band Midnight Choir.