Cry – Til å gråte av

Cry er Faith Hills femte utgivelse. Den er like overprodusert, pompøs og samlebåndspopaktig som den multimillionselgende Breathe som gjorde henne til superstjerne for snart tre år siden.

Javisst kan damen synge, og gudene skal vite at hun har utseende med seg, men det musikalske fremstår som uspennende og likegyldig. Produsenter som Dann Huff og Martie Frederiksen har sikkert gjort det de fikk beskjed om, men resultatet låter likevel glatt og velkalkulert. Uten evne til å overraske og fornye en sjanger som spyr ut slike produkter på samlebånd.

Det er vanskelig å skille Faith Hill fra den gemene hop av likesinnede, deriblant LeeAnn Rimes og Shania Twain. Men det skal Faith ha; hun er i det minste den beste av dem! For godt gjemt blant all, unnskyld uttrykket; dritten, så finnes det en og annen låt som til nød kan få betegnelsen fengende. Et slikt eksempel er åpningslåten Free som kan passere, om ikke nødvendigvis forsvares.

Og skal man lete etter noe som svakt kan minne om country, så ikke bruk lupe. For å finne det er jeg redd du må ta frem mikroskopet. Cry er forøvrig en passende tittel på dette albumet. Men jeg er redd for at det ikke er Faith selv som gråter, men derimot lytterne…